Spires plass

Det virker som kristen-Norge elsker å la seg piske av Malm med jevne mellomrom, nesten som en slags årlig botsøvelse, før vi atter vender tilbake som før til vår materialistiske, kapitalistiske, postmoderne og sekulariserte verdensorden. I sommer har jeg lest om igjen Magnus Malms bok fra 2015, mens jeg delvis parallelt leser hans siste bok, utgitt på norsk i år.  Jeg er like berørt som sist - og samtidig opprørt på egne vegne. For jeg tror jo han har rett i mange av sine analyser. Hvorfor får det da ikke større konsekvenser i livet mitt? Er det bare jeg som kjenner det slik?  I aviser og fra venner på sosiale medier leser jeg at han nok en gang har vært på Korsvei -festivalen, der han (nok en gang) bejubles for sin profetiske stemme.  Malm forener erfaringsbasert fromhetsliv og skarpsindig intellektuell samfunnskritikk som få andre. Hvordan har det seg at han går hjem i stort sett alle leire? (Et paradoks som en malmfull profetrøst sikkert ikke bare kjenner seg komfortabel med.) Jeg t

(Faksimile fra Haugenbok.no i dag) Noen har fått med seg at det kommer en bok fra meg ganske snart. ”Disippelrytmer” er ventet i salg fra 18.08.2017, og vil kunne kjøpes på f.eks . Haugenbok.no  eller på nærmeste Norli bokhandel . Her kan du lese forordet til boka. Jeg håper det kan vekke din nysgjerrighet – og at du kanskje vil lese mer: "Rytmer gir meg glede. Jeg har lyttet etter gode rytmer hele livet. Det er en fryd å se mennesker som behersker kunsten å bevege seg i takt med rytmene. Selv er jeg ingen danser. Men når den rette musikken kommer på, og aller helst når ingen ser meg, da kan jeg gjerne slippe kroppen løs og la den følge rytmene. Jeg  opplever at rytmer er frigjørende for kroppen. Samtidig setter de noen rammer. Kroppen bindes til en regelmessighet og en gjentagende bevegelse. Det er denne kombinasjonen av fri utfoldelse og forutsigbarhet som gjør at jeg finner ordet rytme så velegnet for livet som etterfølger av Jesus

Siste replikk til Tor B. Jørgensen i sommerens Dagen-samtale. Les Tors siste innlegg her :  http://www.dagen.no/dagensdebatt/kristenliv/TEOLOGI/Sentrum-og-grenser-for-siste-gang-502616 Takk for at du har tatt deg så god tid til å svare og tildels avklare, Tor. Jeg for min del tenker også at vi nå er ved veis ende for denne samtalen.  Min siste replikk her handler om det sårbare og vanskelige punktet som du selv berører i det aller siste avsnittet. Hvordan forholder vi oss praktisk til hverandre? Du er fortsatt en forkynner av Guds nåde, noe vår samtale har vist meg igjen. Slik er du en av mange gode og kjære kollegaer som jeg med stor glede har lyttet til forkynnelsen til, men som ikke lenger har min tillit som lærere i de konkrete spørsmålene vi særlig har drøftet i vår samtale. Slik du opplevde at du måtte markere distanse i praktiske sammenhenger til tre biskoper i 1995, er dette en fortsatt brennaktuell problemstilling i min lokale menighetsvirkelighet. Du skriver at du so

Svar på innlegget ”Endringer og Grenser. Eller: Hvem tåler hvem?” av biskop em. Tor B. Jørgensen Kjære Tor. Vi kan være enige om at ikke alt var bedre før. Språket har endret seg når vi omtaler mennesker vi er uenige med, mennesker som er annerledes enn oss, eller mennesker som gjør andre valg enn vi ville ha gjort. Vårt viktigste lutherske bekjennelsesskrift, Confessio Augustana, avslutter mange av sine artikler med det latinske ordet ”damnant”, ”de fordømmer”, og så følger de ulike trosretninger til høyre og venstre som lutheranerne betraktet som vranglære. Vi er barn av en tid som unngår slike ord, og det kan vi begge være glade for. Men er vi så mye klokere? Lavmælt samtale I en annen sammenheng omtaler jeg det jeg kaller ”lavmælte samtaler” slik: ”Lavmælt assosierer jeg med å være ydmyk, fintfølende, lyttende og langsom. Samtalene vi fører med hverandre kunne med fordel ofte være mer lavmælte (…) Ofte bærer samtalene våre heller preg av å være kravstore, høylytte,