Drønnende malm eller en malmfull profetrøst?

Det virker som kristen-Norge elsker å la seg piske av Malm med jevne mellomrom, nesten som en slags årlig botsøvelse, før vi atter vender tilbake som før til vår materialistiske, kapitalistiske, postmoderne og sekulariserte verdensorden. I sommer har jeg lest om igjen Magnus Malms bok fra 2015, mens jeg delvis parallelt leser hans siste bok, utgitt på norsk i år. Jeg er like berørt som sist - og samtidig opprørt på egne vegne. For jeg tror jo han har rett i mange av sine analyser. Hvorfor får det da ikke større konsekvenser i livet mitt? Er det bare jeg som kjenner det slik? I aviser og fra venner på sosiale medier leser jeg at han nok en gang har vært på Korsvei -festivalen, der han (nok en gang) bejubles for sin profetiske stemme. Malm forener erfaringsbasert fromhetsliv og skarpsindig intellektuell samfunnskritikk som få andre. Hvordan har det seg at han går hjem i stort sett alle leire? (Et paradoks som en malmfull profetrøst sikkert ikke bare kjenner seg komfortabel med.) Jeg t