Disippelrytmer - et forord


(Faksimile fra Haugenbok.no i dag)



Noen har fått med seg at det kommer en bok fra meg ganske snart. ”Disippelrytmer” er ventet i salg fra 18.08.2017, og vil kunne kjøpes på f.eks. Haugenbok.no eller på nærmeste Norli bokhandel . Her kan du lese forordet til boka. Jeg håper det kan vekke din nysgjerrighet – og at du kanskje vil lese mer:


"Rytmer gir meg glede. Jeg har lyttet etter gode rytmer hele livet. Det er en fryd å se mennesker som behersker kunsten å bevege seg i takt med rytmene.

Selv er jeg ingen danser. Men når den rette musikken kommer på, og aller helst når ingen ser meg, da kan jeg gjerne slippe kroppen løs og la den følge rytmene. Jeg opplever at rytmer er frigjørende for kroppen. Samtidig setter de noen rammer. Kroppen bindes til en regelmessighet og en gjentagende bevegelse.

Det er denne kombinasjonen av fri utfoldelse og forutsigbarhet som gjør at jeg finner ordet rytme så velegnet for livet som etterfølger av Jesus. Derfor har jeg kalt denne boka Disippelrytmer. Ikke alle har gode assosiasjoner til ordet disippel. Det har en lei tendens til å oppfattes som en eksklusiv betegnelse for spesielt utvalgte og iherdige kristne. Noen tok avskjed med ordet da de opplevde at det ikke lenger rommet hele livet i sitt mangfold.

I Det nye testamente skjelnes det ikke mellom disipler og andre kristne. Å tro på den korsfestede og oppstandne Jesus er å være hans disippel. Disippel betyr å være elev. Det slutter vi aldri å være, uansett hvor lenge vi har holdt på.

Men en disippel er mer enn en skoleelev i vår moderne bruk av ordet: Disipler på Jesu tid hadde en rabbi, en læremester. De fulgte etter denne rabbien overalt. Hele livet tilbrakte de sammen med denne personen. Den største faren vi gjør som disipler, er å avgrense fellesskapet med Jesus til et lite rom i livet, til spesielle tider og steder. Disippel som noe vi er bare når vi er sammen med bestemte mennesker eller når vi handler på spesielle måter. En slik tro kan være intens mens den står på. Men den står i fare for å bli parkert før eller siden. I beste fall stenges den inne på det lille rommet og blir et sted vi besøker stadig sjeldnere etter som tiden går.

Jeg lengter etter at det skal være mulig å kalle seg disippel av Jesus uten at den delen av meg bare handler om et avgrenset rom i livet mitt. Da trenger jeg rytmene.

Selve ordet rytme kommer fra gresk og defineres som en regelmessig veksling i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale. Ordet brukes på lignende måte om tid, for eksempel i «døgnrytme». Veksling er altså et viktig stikkord her. Et sunt og godt liv rommer vekslinger. Hvile og aktivitet. Tid alene og fellesskap med andre. Stillhet og lyd. Ro og bevegelse. Lek og alvor. Hverdag og fest. Listen kan fortsette.

I livet mitt som etterfølger av Jesus har letingen etter gode livsrytmer blitt viktigere med årene. Jeg vet ikke om jeg noen gang har lært å danse etter dem. Men jeg forsøker å lære. Underveis i boka deler jeg også noen tanker fra perioder da det kjentes som om jeg var i utakt med livet, eller at livet var i utakt med meg. Hvor var Gud da?

Mine største trosforbilder er slike som ikke tror de har funnet fasiten eller svarene, men som likevel har gått foran og våget å dele sine erfaringer av Guds berøring i hverdagen. Noen har jeg lyttet til. En del har jeg fått samtale med. Mange har jeg bare lest bøkene til. Felles for alle er at de har vært ganske alminnelige mennesker som ikke alltid har levd slik de selv foreslo i sine taler og bøker. Dem jeg har samlet lengst på, er de det har luktet mest jord og hverdagskristendom av. De har vært viktige for meg på avgjørende punkter i min egen reise. Jeg har trengt noen slike modeller for mitt kristenliv. Og jeg har trengt noen som ikke levde for langt unna min egen tid og virkelighet. 

Jeg tror flere i min generasjon kan gjøre det samme, å våge å gjøre våre erfaringer tilgjengelige for andre, selv om vi ikke har nådd målet eller helt funnet de gode rytmene selv.

Denne boka er mitt lille bidrag i vår felles leting etter disse rytmene. Fingrene på hånden er det pedagogiske verktøyet for å presentere det jeg kaller Disippelrytmer – håndfast hjelp til et slitesterkt trosliv."

Boka utgis på Luther forlag og er illustrert med bilder av Johannes Kleppe og Eli Eide Bakke.




Kommentarer

Populære innlegg