En bok om flyten og de gode rytmene


”Er det en debatt-bok du har gitt ut nå, Vidar, med friske utfall mot vranglære og liberal teologi i Kirke-Norge?” Spørsmålet var kanskje ikke så rart. Det siste året har uroen over utviklingen i Den norske kirke preget meg. Men nei, jeg har ikke skrevet noen debattbok. Jeg har skrevet en bok om å leve som disippel der jeg er.

Ved første øyekast er kanskje det boka handler om å regne som selvfølgeligheter alle kristne kan være enige om. Det er bare så mye lettere å være enige om det boka handler om, enn å leve etter det. Derfor trenger boka et fellesskap hvor vi sammen kan øve oss. Boka er en invitasjon til lavmælte samtaler om hvordan vi sammen kan hjelpe hverandre til et slitesterkt trosliv som holder hele veien fram. 

Boka ”Disippelrytmer” er ikke en bok der jeg løfter pekefingeren mot noen. Riktig nok har pekefingeren fått et helt kapittel i boka. Men her representerer den noe helt annet enn den moralske vokteren. Her peker den på behovet for hvile fra hverdagen som en helt avgjørende forutsetning hvis vi skal være med på det Gud gjør. Det ligger nemlig en skjult fristelse i alt brennende kristent engasjement. Den samme fristelsen som ligger gjemt i sløvhet og uavbrutt hvile: Fristelsen til å overdrive. Det er derfor boka handler om de gode rytmene i troslivet.  Veksling og variasjon, kombinert med regelmessighet. 

Jeg har funnet en pedagogisk huskeregel i de fem fingrene på hånda. Tommelen representerer Guds berøring, kontaktflatene han bruker i møte med oss mennesker. Rytmene er berøringspunktene, representert ved hver finger: Lillefingeren står for ”egen tid med Gud”. Ringfingeren står for ”fellesskap med andre”. Langfingeren står for ”tjenesten og oppdraget”. Pekefingeren står for ”hvile fra hverdagen”. 


Terese Bue Kessel som er studieleder og førsteamanuensis ved VID – Misjonshøgskolen skriver i sin anbefaling av boka:

”Dette er lavmælte fortellinger til postmoderne mennesker som er lei av overfladiskhet og det uegentlige. De korte kapitlene gjør boka innbydende og passer for travle mennesker. Her er en blanding av fortellinger fra forfatterens egne både gode og vanskelige erfaringer; det gjør boka troverdig. Ikke minst de mange bibelfortellingene inviterer leseren inn i et større univers og refleksjon for å komme mer i kontakt med dypet og sannheten i seg selv sammen med Gud. Boka vil være fin å bruke aleine og sammen med andre, som i husfellesskap og i bibelgrupper.”

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann