Middelmådighet
"Å være middelmådig er ikke det samme som å være dårlig. Det er å være vanlig... Uansett om vi ligger over eller under pari, er vi skapt i Guds bilde, alle som en. Og det får holde."
Merete Thomassen skriver godt og klokt på verdidebatt.no om at det er helt greit å være "vanlig".
Jeg arbeider som prest og coach i sammenhenger der det ofte og kanskje for mye snakkes om visjoner og vekst både på det personlige plan og i menighetslivet. Avhengig av hvor vi er i livet, kan alt snakk om "utvikling" og "forandring" bli som et åk, nesten umulig å bære.
Samtidig er dette jammen en utfordrende balansegang. For finnes ikke også en annen tendens? At vi tenker for smått om oss selv og våre muligheter, at vi holdes nede av et menneskesyn som snarere er pessimistisk enn realistisk? At vi omgir oss med mennesker som bare bekrefter vårt eget tungsinn i stedenfor å hjelpe oss med å løfte blikket?
Bibelen snakker ganske nyansert om dette. Nettopp som skapt i Guds bilde og ikke minst som "nye skapninger i Kristus" (2. Kor 5,17), vitner den stadig om mulighetene for forandring i våre liv og våre fellesskap, men uten at den lover himmelen på forskudd. Og så må vi ikke falle i den grøfta at vi forveksler forandring (helliggjørelse) med suksess, fremgang og fravær av sykdom, slik kulturen rundt oss lett definerer det. Større Kristus-likhet betyr ikke nødvendigvis at alt går til seier.
Det Thomassen sier i artikkelen må altså sies i vår tid, men det andre må heller ikke glemmes. Hva trengs det mer av der du er nå? Å slå et slag for middelmådighet, eller å slå noen på ryggen og si: Vi skal klare dette sammen!?
(Foto: Igor Ovsyannikov/ Unsplash.com)
Kommentarer
Legg inn en kommentar