Takk, det går mye bedre nå



Mot frykten og splittelseskreftene er takknemligheten en god motgift. Takknemligheten kan næres av sunne fakta om alt som tross alt går bra i den verden Gud har skapt. For meg som tror på Guds skaperkraft, er det et vitnesbyrd om at han ikke har trukket seg tilbake og overlatt oss til oss selv.

"Takk, Gud, for at det går så mye bedre med verden på mange områder nå enn før". 
Kan vi be slik? Hva slags skjønnmaling av virkeligheten er dette? Det kommer an på øynene som ser. Denne måneden fokuserer vi i ByMenigheten-Sandnes på det vi kaller "Lillefingerens rytmer - min egen tid med Gud". Og jeg spør i dag: Hva er det vi tar med oss til våre lavmælte samtaler med Gud? Hva snakker vi med han om?
I boka "Disippelrytmer" skriver jeg på s. 70 om takknemlighet, om det å takke først, før vi  begynner å akke. Det er en viktig åndelig øvelse, både overfor Gud og hverandre. Jeg kaller det en øvelse, for det later til å ikke falle så naturlig for oss i min generasjon. Øvelser gjør ikke alltid mester. Men til det å være disippel, ligger det å være "on training". At vi øver oss. Helst sammen. 

Hvorfor faller det ikke naturlig å være takknemlig? Kan det ha noe å gjøre med informasjonssamfunnet, måten vi overveldes av informasjon på, og typen informasjon vi tar inn? 

Ti grunner til å se lyst på framtiden
I boka "Progress - Ten Reasons to Look Forward to the Future", dokumenterer den svenske historikeren Johan Norberg at verden objektivt sett er i en bedre forfatning enn den noen gang har vært. Er det troverdig? Hva med krigen i Syria? Hva med flyktningene i Middelhavet? Hva med Nord-Koreas atomvåpensprengninger? Terroristangrepene på vårt eget kontinent? Hva med ekstremværet mange steder? Her finnes da mer enn nok å bli nedtrykt av! Hvorfor bruke dyrebar tid med Gud på å glatte over situasjonen når det er så mye å ta fatt i, både for han og oss?

Kanskje fordi vi skal snakke sant om livet, både med Gud og hverandre. Og bildet av Guds verden er mye mer nyansert enn vi har lett for å tro. 

Johan Norberg deler de globale indikatorene på tingenes tilstand inn i ti kategorier: Mat, hygiene, levealder, fattigdom, vold, miljø, leseferdigheter, frihet, likhet og oppvekstvilkår. På alle disse områdene har det skjedd store framskritt i vår generasjon. Her er bare noen få eksempler:
  • Andelen av verdens befolkning som lever under ekstrem fattigdom, det vil si på mindre enn to dollar om dagen, er nå under ti prosent. Målet bør være å utrydde fattigdom. Men prosent-tallet har aldri vært så lavt før i historien. 
  • Risikoen for at et menneske skal oppleve krig i sitt liv, dø av en naturkatastrofe eller leve i et diktatur er mye mindre enn i noen annen tidsepoke. 
  • Barnedødeligheten er rekordlav. Det er mer sannsynlig at et barn født i dag lever til det er pensjonist enn det var for tretti år siden at et barn opplevde sin femårsdag. 
"Før drømte jeg om å stille klokka tilbake i tid, om et samfunn som levde i harmoni med naturen", sier svenske Norberg. "Jeg tenkte ikke over hvordan folk faktisk levde før den industrielle revolusjonen, uten medisiner og antibiotika, rent vann, tilstrekkelig med mat, strøm og hygiene. Jeg tenkte på det som en moderne utflukt på landet... Sannheten er at de gode gamle dager var fryktelige".

Så hvorfor tror vi alt var bedre før?
En meningsmåling i USA viste nylig at bare seks prosent av amerikanerne tror verden er et bedre sted enn før. Femtiåtte prosent av dem som stemte for Brexit i Storbritannia sier at livet er verre nå enn det var for tretti år siden. Jeg tror nordmenn er ganske fornøyd med å bo i Norge. Men øser ikke også vi oss lett opp over verdenssituasjonen forøvrig?
Nyhetsflommen
Polariserende krefter med ulike politiske fortegn vil ha oss til å tro at verden er et farligere sted enn før. De får god drahjelp av media. Nå konkurrerer nyhetssendinger om oppmerksomheten vår hele døgnet, og det er dårlig nytt som selger.  Ingen vil høre om at et fly har tatt av fra rullebanen. Men de vil høre om det har falt ned.  Folk flest ser ut til å elske å jamre seg over verdenssituasjonen, særlig når ansvaret kan legges på noen andre. Vi har gjort oss nærmest avhengige av den daglige dosen med sjokkartede nyheter. 
Drevet av frykt
Mennesker som drives av frykt, ser ikke etter muligheter, de søker beskyttelse. De stemmer ikke for åpenhet og frihet, men for sterke politikere som lover dem sikkerhet. Dette har også skjedd før i historien. 

Som troende i Guds verden skal vi ikke lukke øynene for verdens nød. Vi skal ikke nødvendigvis slutte å følge med på de dårlige nyhetene. Men i alle fall jeg trenger å øve meg på å være kritisk til hva jeg fyller horisonten min med. For media formidler bare bruddstykker av virkeligheten. 
Hvordan kan vi på en sannferdig måte snakke om det som er galt i verden, hvis vi ikke er like sannferdige i å peke på alt som er riktig?
Gode forvaltere
Gud har kalt oss til å være gode forvaltere av den jorda han har skapt. Det innebærer et ansvar for å bruke de gaver og ressurser han har gitt oss til å plante, produsere, fordele og forbedre, som skapt i Guds bilde. Ondskapen er fortsatt en realitet i oss og rundt oss. Den må vi ikke bagatellisere. Den onde søker å splitte og ødelegge Guds skaperverk. Han er også en løgnens mester. Jeg tror han i dag benytter informasjonssamfunnet til å fordreie sannheten, forvirre, polarisere og sette grupper opp mot hverandre. Jeg trenger å skjerpe min kritiske sans i møte med all informasjonen jeg tar inn. Også dette handler om god forvaltning. 

Takknemlighet som motgift
Mot frykten og splittelseskreftene er takknemligheten en god motgift. Takknemligheten kan næres av sunne fakta om alt som tross alt går bra i den verden Gud har skapt. For meg som tror på Guds skaperkraft, er det et vitnesbyrd om at han ikke har trukket seg tilbake og overlatt oss til oss selv. 
Så hva med å takke først, og så akke?
Hva gjør du, spurte hun?
Jeg akker, svarte jeg
Hva gjør du, spurte jeg?
Jeg takker, svarte hun
Godt og riktig å akke
Men først, takke
Jeg lar vinduet åpnes
Tung luft byttes
med frisk pust hentet fra Vinden
Deretter tilbake til akket
Så annerledes med t først
t som et kors
Han led for
Han lider med
t som et anker
Han ble oppreist
Han gir håp
Mitt akk er festet til Jesu kors
Mitt akk er forankret i Jesu seier
Takk, sa jeg,
og trakk pusten
(Illustrasjonsfoto: Hunter Bryant / Unsplash.com) 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann

Vårblomster