Spires plass

Foro: ByMenigheten-Sandnes Vil dere høre hva som er blitt visjonen for alle våre vertshus?   Tre små, men helt avgjørende ord: “ROM FOR FLERE”. Fra den dagen da Jesus ble født sluttet jeg å si at det er “fullt”. For når er det egentlig fullt? Og hvor mange kvadratmeter trenger man egentlig å ha rundt seg for å ha det bra? Vi har valgt å kalle vertshuskjeden vår over hele Judea for VALGETS VERTSHUS. Til minne om det valget jeg stod ovenfor den kvelden da jeg, uten å vite om det, nesten sa nei til å ta i mot Gud selv som kom på døra mi som et lite kongebarn. Hver gang det kommer nye mennesker til meg, rike eller fattige, jøder eller utlendinger, tenker jeg på den familien som kom til meg den kvelden, og på valget jeg hadde. Og jeg tenker: Kanskje er det Gud selv og hans hellige familie som står på døra igjen? Derfor velger jeg alltid å ha rom for all slags folk. Jeg har en ganske stor familie etterhvert! Men det er ikke sånn at jeg sitter og venter på Gud hver kvel

I dag har jeg lest en av de minste og samtidig klokeste bøkene jeg har lest på lenge: «Jeg er næring - 5 åndelige vekstvilkår» av min kollega i Sandnes, Karsten W. Degnes, kateket i Riska. Den får mine tre døtre av julenissen i år (hysj, ikke si det til dem!). Og jeg anbefaler alle andre å anskaffe den til sine ungdommer fra 13 til sånn omtrent 43. Dette er den boka jeg ikke klarte å skrive. For på en måte minner den litt i tematikken om min bok «Disippelrytmer». Også denne er en håndfast hjelp til slitesterkt disippelliv. Men der jeg bruker mange ord og fine formuleringer og sikkert hekter av mange underveis, ikke minst yngre lesere, er Karsten mer direkte og rett på sak. Karsten skriver enkelt, men samtidig merker vi raskt visdommen og livserfaringen fra en som har levd som disippel ganske lenge. Karsten er en legende i de menighetene på Nord-Jæren der han har vandret med ungdommer siden 2004. Alt som står i denne boka er prøvd ut i praksis og har vist seg bærekraftig. Det bid

Love me tender, love me, dear, sa han. Lov meg - at du blir, sa ho. Take me to your secret heaven, sa han. Taklar han mitt indre leven, undra ho. Love is all you need, sa han. Og kjærleiken treng tid, sa ho. My train of love has all you want, sa han Takk og lov, men eg e’kje klar for sånt, sa ho. Play this little game with me, sa han Eg treng å pleie meg sjølv, før det blir eit vi, sa ho og gjekk. Vidar Mæland Bakke/2018 (I denne søte julebordtid) ( Illustrasjonsbilde: Unsplash.com)

"Scéne du massacre des Innocents" av Léon Cogniet  Finnes det overhodet noen sammenheng mellom det vakre juleevangeliet og det forferdelige scenariet som fredsprisvinnerne Mukwege og Murad beskriver fra Kongo og Irak, og som menneskerettighetsforkjemperen Tim Peters rapporterer om fra Nord-Korea? Eller befinner vi oss i parallelle univers?  I denne adventstiden var vi mange som måtte stoppe opp og tørke tårer da de verdige fredsprisvinnerne Denis Mukwege og Nadia Murad fortalte om deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter. Sterkest var det å høre om overgrep på uskyldige små barn. På lørdag får vi som bor i Sandnes anledning til å treffe den anerkjente menneskerettighets-forkjemperen  Tim Peters . Han kommer sammen med filmskaperen Thea Haavet og generalsekretær i Stefanusalliansen, Ed Brown. I ”Katakomben”, kjellerrommet under våre kontorlokaler, inviteres vi til å se en halvtimes dokumentarfilm og bli bedre kjent med Tim

Illustrasjon: Rawpixel/Unsplash.com (Trykket som "Søndagstanker" i Stavanger Aftenblad, 8.12.2018) Når hodet og resten av kroppen er stinn av bekymringer, kan det være lettere slitsomt å høre på dem som sier: ”Tenk positivt!” Husk at det er godt ment. Er du redd for å ta skade av det, får du heller bla videre.  De som lyttet til Jesus måtte visst tåle den slags. ”Vær ikke bekymret for livet”, sa han i Bergprekenen. Men han levde seg også inn i situasjonen til dem som ikke klarte å se forbi de tårnhøye bølgene. I søndagens tekst bruker han det tidløse bildet om en kvinne som er engstelig før hun skal føde. Når barnet er født, har hun glemt smertene. ”Også dere er engstelige nå”, sa han til de nærmeste vennene sine. ”Men jeg skal se dere igjen!” Mørket var i ferd med å ta kvelertak på disiplene den kvelden. De hadde begynt å ane at Jesus ville komme til å overgi seg. Døden ventet han. Hvordan ville det gå med dem etterpå?  Håpet som drivkraft Vennene

Foto: Kamil Feczko Gjennom november måned 2018 trykket Stavanger Aftenblad en serie med "Dagens ord" der jeg forsøkte å nærme meg det ganske personlige temaet "tro og depresjon". Det ble en vandring med salmer fra Salmenes bok som utgangspunkt. Disse tekstene er del av et skriveprosjekt som kanskje kommer i bokform i løpet av 2019.  Å la seg begrense av korte stykker på femten hundre tegn er utfordrende til et tema som har så mange sider og dimensjoner. Samtidig kan det hende at nettopp korte stykker er det vi orker å lese når vi kjemper med troen i mørketider, hvis vi i det hele tatt orker å lese noe som helst. "Depresjon er en psykisk lidelse kjennetegnet ved sterk og vedvarende nedstemthet og energitap som går ut over fungering i hverdagen. Styrken varierer fra milde symptomer til alvorlig depresjon. Depresjon gir kroppslige symptomer, som smerter og utmattelse, og psykiske symptomer, som negativ tenkning og følelse av håpløshet. Hos tre av fi