Spires plass

(Illustrasjonsbilde: Faksimile fra førstesideoppslaget i Aftenbladet, onsdag 28.3 der også mine Påsketanker står på trykk på s. 68, som en litt tilfeldig replikk.) ”Gjør dette til minne om meg”, sa Jesus den  første gangen. Det gjorde vennene til   Jesus. De overleverte. Påskens budskap overlevde. Det kan også overleve oss.   Påsketradisjon, hva er det for deg? Ordet ”tradisjon” kommer av det latinske ordet for å overlevere, å gi videre noe til neste generasjon. Dine og mine bidrag til vår kollektive hukommelse. Ryktet om det som skjedde gjennom noen intense påskedager i Jerusalem for snart 2000 år siden er videreformidlet fra generasjon til generasjon etterpå. I over tusen år før den tid, begynte jødene å feire den påsken vi kristne bygger videre på. Ryktet hadde neppe overlevd om det ikke var troverdig og livsforvandlende. Men formidlingsmåten var også avgjørende. For påskefest har siden begynnelsen handlet om å leve seg inn i, gjenoppleve og ta inn hvert intense øyeblikk med

«Får jeg gå på kino og se filmen om Utøya?" spurte 15-åringen min meg i går. Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg sier ja. Trenger ungdommer å bli eksponert for en så rå og brutal virkelighet? Uten sammenligning, kanskje: Men det er vel slik vi også tenker når vi oftest blar forbi de frykteligste fortellingene i Det gamle testamentet. De som utfolder menneskelig ondskap i all sin gru. Les resten av ukas L.O.G.G. i bloggprosjektet som følger «Tidslinjen - Den store fortellingen i Bibelen» (Illustrasjonsbilde: Unsplash.com)