Å overlevere påsken

(Illustrasjonsbilde: Faksimile fra førstesideoppslaget i Aftenbladet, onsdag 28.3 der også mine Påsketanker står på trykk på s. 68, som en litt tilfeldig replikk.)
”Gjør dette til minne om meg”, sa Jesus den første gangen. Det gjorde vennene til Jesus. De overleverte. Påskens budskap overlevde. Det kan også overleve oss.  
Påsketradisjon, hva er det for deg? Ordet ”tradisjon” kommer av det latinske ordet for å
overlevere, å gi videre noe til neste generasjon. Dine og mine bidrag til vår kollektive hukommelse.
Ryktet om det som skjedde gjennom noen intense påskedager i Jerusalem for snart 2000
år siden er videreformidlet fra generasjon til generasjon etterpå. I over tusen år før den
tid, begynte jødene å feire den påsken vi kristne bygger videre på.
Ryktet hadde neppe overlevd om det ikke var troverdig og livsforvandlende. Men
formidlingsmåten var også avgjørende. For påskefest har siden begynnelsen handlet om
å leve seg inn i, gjenoppleve og ta inn hvert intense øyeblikk med alle sanser.
Overlever påskehøytiden oss? Hvordan overleverer du påsken til noen som er yngre,
enten du feirer den i byen, i kirka, på en hytte eller et annet sted? Begynn der du er! Og
kanskje du kan invitere med noen som sitter alene? For noen er det en jobb bare å overleve påsken, fylt av minner etter noen de pleide å feire den med.
Skjærtorsdag er et fint sted å starte. Dette året skal jeg få være med og feire et fullt tradisjonelt påskemåltid rundt langbord i jødisk-kristen tradisjon sammen med en større gruppe av folk fra menigheter i Sandnes. Det er en del av det vi kaller Påskefestival. Er det vanskelig for deg å komme deg til en kirke der skjærtorsdag feires, kan du invitere noen på et måltid der du er, gjerne med lammekjøtt.
Her er en kortversjon med enkle lytte-, smaks- og synsopplevelser:
Begynn med å lese høyt fra Lukas 22,14-23 om det siste påskemåltidet Jesus hadde med disiplene. Det skjedde på jødisk vis, men så sprenger Jesus de tradisjonelle rammene når han fyller måltidet med sitt nærvær i nattverden.

Les deretter fra 2. Mosebok 12,3-5 og 12,14-17. Alle får en persillekvast og sier sammen:

”Velsignet være du, Herre vår Gud, universets konge, som skaper alt som vokser på jorda
og som vi får mat fra!” Alle dypper persillekvasten i saltvann og spiser den. Du som leder sier: ”Vi dypper persille i saltvann og minnes Israelsfolkets tårer i Egypt, og vi minnes smerten Jesus kjente på korset da han døde for oss. Slik Israelsfolket gikk gjennom Sivhavet, gikk Jesus gjennom lidelser og dødsrikets dyp til oppstandelsens land. Når vi
blir døpt med vann, følger Jesus oss gjennom til sitt gode land.”
Alle kan også få utdelt en kapteinkjeks. Den minner (litt) om det usyrede brødet som Israelsfolket måtte spise i all hast før de flyktet. Du sier: ”Dette er trengslenes brød som våre fedre spiste i Egypt, og som Jesus spiste den siste kvelden før han led. La enhver som er sulten komme og spise og ta del i denne påskefesten. Dette året er vi her. Neste år er vi i den kommende verden, det nye Jerusalem, det gode landet.”
I luthersk tradisjon feirer vi nattverdmåltidet i rammen av et gudstjenestefellesskap. En
slik feiring unner jeg alle å oppleve i påsken. Mulighetene er fortsatt mange i vårt distrikt, både på skjærtorsdag, 1. og 2. Påskedag.
”Gjør dette til minne om meg”, sa Jesus den første gangen. Det gjorde vennene til Jesus.
De overleverte. Påskens budskap overlevde. Det kan også overleve oss. God påske!
(Artikkelen står også på trykk som «Påsketanker» i Stavanger Aftenblad, onsdag 28.3.2018)