Spires plass

Dagens ord:   ” Legg derfor bort all ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse og sladder, og lengt som nyfødte barn etter ordets rene melk, så dere ved den kan vokse til frelse. For  dere har smakt at Herren er god… Bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus!”   (1. Pet 2,1-6) Det er større fokus på sammenhengen mellom kosthold og helse i dag enn det var da jeg vokste opp. Barna kommer hjem fra skolen og begynner å granske produktinnholdet på matvarene. De har lært noe om at kroppen er som et byggverk. At det er direkte forbindelse mellom innholdet i matvarene vi putter i oss og de byggesteinene kroppen trenger for å bli et solid hus. Jeg utfordres av de yngre til å gjøre klokere valg i hverdagen. I denne landsdelen er folket forsynt med ganske stor tetthet av kirker og forsamlinger. Veien er ikke så lang for den som trenger åndelig føde. Regionens største avis finner enda til fortsatt plass for et daglig andaktsord som dette. Det gir mulighet for et varie

Dagens ord: ”Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er.” (1 Kor 15,8-10). Hva fokuserer du på når du skal selge et viktig budskap og ikke vil stå i veien for det med din person? Tør du å vise folk hvem du egentlig er, eller holder du tilbake? Er du som meg, er det fristende å skjule egne svakheter og ting i fortiden jeg ikke er stolt av.  Paulus er her midt i et resonnement der det er spesielt viktig med autoritet bak ordene. Han skal overbevise korinterne om selve fundamentet i den kristne tro de har fått overlevert: At Jesus faktisk stod opp fra de døde, og hva det betyr for oss alle. Les gjerne hele den sterke talen i 1. Korinterbrev 15! Det paradoksale er at når han i begynnelsen skal nevne seg selv som sannhetsvitne, velger han å blottstille sin mørke fortid som kristenforfølger og drapsmann. Han

Lesning (Dagens ord):   ”Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.” (Joh 15,5)  Rogalendingen og samfunnsmedisineren Per Fugelli snakket ofte om at vi mennesker ikke kan klare oss uten ”flokken”. Han definerte flokkene våre i sju kategorier: Familien, arbeidsplassen, nærmiljøet, nasjonen, menneskeheten, naturen, og til sist, den flokken han kalte ”ånder og guder”. Han så alle disse flokkene i sammenheng. ”Den siste flokken vår bor mellom himmel og jord, der hvor det er mer enn all vår kunnskap drømmer om”, sa han. Folkekjære Fugelli satte ord på manges tanker. Det er mer mellom himmel og jord. Den åndelige dimensjon hører med. Som med de andre flokkene advarte han mot å isolere seg fra den sjuende og tro at den er noe vi kan leve godt foruten. Jesus sa det enda tydeligere. En viktig grunn til at Jesus provoserte sine samtidige og endte opp som korsfestet var at han plasserte seg i Guds sted. Ha

Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren.  Lesning (Dagens ord) "Gresset tørker bort, blomsten visner, når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.” (Jes 40,7-8). Oppdagelser : Både hos Jesaja og i Salmenes bok er blomsten et bilde på livets forgjengelighet. ”Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken”. (Salme 103, 15). Gud er både den som gir livet og tar det tilbake. Hva skulle da være evig? Etter oppstandelsen står det at Jesus åndet på disiplene. (Joh 20,22). Et mektig uttrykk for at oppstandelseskraften tilbyr noe helt nytt til oss forgjengelige mennesker. Så er Ordet evig. Og kommer med en kraft som kan vekke det døde til liv igjen. Gjenskinn i våre liv:  Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren. Fargene du bød på. Duftene. Livskreftene vi så da du strakk deg oppover mot lyset i pur glede. Røttene dine

Lesning: «Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet». (Joh 20,6-7) Oppdagelser:  Hva hadde foregått der inne i den godt beseglede graven? Ingen mennesker var vitner til selve oppstandelsesøyeblikket. Men i følge tradisjonen ble det etterlatte likkledet tatt godt vare på for ettertiden, kanskje fordi disiplene tidlig skjønte at det i seg selv var et sterkt trosbevis. En dag i 1898 fikk italieneren og fotografen Secondo Pia seg en stor overraskelse i mørkerommet da han ble den første til å fotografere likkledet i Torino. I det han fremkalte bildene, oppdaget han at det var et positivt bilde han fikk se i fremkallingsvæsken. Han hadde tatt bilde av et negativ! Negative bilder var helt ukjent før fotograferingskunsten ble oppdaget på 1800-tallet. Rapporten fra den bredeste forskningsundersøkelsen som er gjort på likkledet i nyere tid konkluderte med at bildet må være et slags svimerke som har fremkommet ved en

Lesning: « Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen. Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk.»  (Matt 27,59-60). Oppdagelser:  Da som nå var det vanlig å legge blomster ved siden av og oppå den døde. Avinoam Danin ved The Hebrew University of Jerusalem er regnet som den største autoriteten på Israels flora. Han er en av flere som har forsket på likkledet i Torino og funnet avtrykk av fire arter villblomster som bare vokser i området rundt Jerusalem og som  blomstrer ved påsketider. Etter å ha studert blomstene i 15 år, konkluderte Danin: ”Det eneste stedet i verden hvor noen kunne finne friske eksemplarer av disse fire artene og plassere dem på kroppen til mannen som ble lagt i Likkledet, er området mellom Jerusalem og Hebron.” Om den ene planten sier Danin at den må være lagt på kledet etter klokka 16, siden den først åpner blomstene sine på dette tidspunktet hver dag. Evangelisten Ma

Lesning: « Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein. Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann… Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham. Og et annet skriftord sier:  De skal se på ham som de har gjennomboret.» (Joh 19,33-37) Oppdagelser:   Det gir god mening at romerne gikk med på å fremskynde dødstidspunktet for å respektere jødenes påskehøytid. Å knekke beina var dessuten vanlig prosedyre for en raskere dødsprosess. Det spesielle er opplysningen om at de slapp å gjøre det med Jesus. Han var allerede død. En litterær manøver for å få det til å passe med den gammeltestamentlige profetien i Salme 34,21, sier skeptikerne. Men personen avbildet på det mystiske likkledet i Torino, har ikke knekte bein. Derimot viser likkledet at mannen har et stort sår i høyre side mellom femte og sjette ribbein, tilsvarende størrelsen på bladet til et romersk spyd. Kjem

Lesning:  «Pilatus grep nå Jesus og lot ham bli pisket. Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet hans». (Joh 19,1) Oppdagelser: Denne uka skriver jeg om noen av de oppsiktsvekkende detaljene som er avdekket på det mystiske likkledet i Torino. Likkledet viser et svakt, men klart avtrykk av en mann i full størrelse, korsfestet, pisket og tornekronet. En italiensk professor i optikk, Giulio Fanti, har funnet 372 sår etter piskeslag på mannens kropp. Mannen har blødd kraftig fra en mengde sår i hodebunnen etter en tornekrone, tredd ned over hodebunnen med voldsom kraft. En av Israels fremste botanikere, Avinoam Danin, mener å ha identifisert de to plantene som er brukt til tornekronen. De vokser begge i Jerusalem og har sylspisse torner som er 5-10 cm lange. Blodflekkene fra hodet har vakt oppsikt hos medisinske forskere. Forskjellen på vene- og  arterieblod ble oppdaget først i 1593, men her fins de ulike blodtypene på helt riktige steder. Og mens avbildningen av ma

Jeg skriver Dagens ord i Stavanger Aftenblad denne måneden. Denne uka kommer fem småandakter, inspirert av Jostein Andreassen sin bok, «Likkledet i Torino - et tegn for vårt tid». Jeg legger disse ut også her på bloggen, etterhvert som de har stått på trykk: Lesning:  «Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke. Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han  ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det  som hadde hendt.» Luk 24,11-12 Oppdagelser:  Jesu grav var tom, sier vi. Men helt tom var den ikke. I følge evangeliene lå det et likklede av lin igjen der Jesu kropp hadde ligget. I mange år smilte jeg overbærende av dem som påstod at dette likkledet fortsatt eksisterer. Det gjør jeg ikke lenger. Ingen gjenstander i historien er så grundig undersøkt av forskere som det mystiske likkledet, oppbevart i byen Torino i Nord-Italia. Likkledet har et gåtefullt avtrykk av en korsfestet, pisket og tornekronet mann. Av

Lesning «Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom». (Joh 12,24) Oppdagelser : Blant de nærmeste vennene til Jesus, finner vi en som må ha kjent på følelsen av å være utenfor. Han ble kalt for Tvillingen. Noen kaller han Tvileren, fordi han først ikke ville tro at Jesus hadde stått opp fra de døde. Tvilen er alltid troens tvilling, er det blitt sagt. Gjenskinn i våre liv: Vi er mange som er tvillinger av Tomas. Vi har hø rt sterke fortellinger om hvordan Jesus har vært der for andre mennesker. Selv har vi ofte hatt følelsen av å stå utenfor den indre sirkelen. Hadde jeg bare vært der og sett det samme, skulle jeg også ha trodd, sier vi. To tanker til Tomas-tvillinger i dag: Overnaturlige erfaringer fås ikke «på bestilling”, som en pizza vi får levert på døren fra Pizzabakeren. Men like sant er det at Jesus ikke ga opp Tomas da han uteble. Tomas møtte opp i fellesskapet og fikk førstehåndskjennskap til den opp

 "Han var som en larve som har kommet ut av puppen og er blitt til en sommerfugl. Derfor kjente vi han først ikke igjen". (Illustrasjonsbilde: Unsplash.com)  Har du noen gang lurt på hvem denne Kleopas var? For ikke å snakke om den anonyme følgesvennen han gikk sammen med på veien til Emmaus? Siden ingen kunne gi meg skikkelig svar, måtte jeg dikte litt. Fritt etter Lukas 24.  Hei, mitt navn er Kleopas. Jeg vil fortelle deg litt om livet mitt, og om hvordan det ble forandret da jeg ble kjent med Jesus. Jeg var bare fjorten år den gangen, og sikkert en av de yngste i følget hans. Tante Anna og jeg hadde reist rundt med Jesus i over to år. Hvis noen spurte meg hvor hjemmet mitt var, visste jeg ikke noe bedre å svare enn: ”Det er der Jesus er”. ”Men hvor er familien din?” spurte folk gjerne også. ”Hvor er din kjente far?” Det sa de nok fordi navnet mitt, Kleopas, eller egentlig Kleopatros, betyr ”sønn av en kjent far”. Men det hjalp ikke å ha en kjent far når båd