Vårblomster 




Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren. 

Lesning (Dagens ord)
"Gresset tørker bort, blomsten visner, når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.” (Jes 40,7-8).


Oppdagelser: Både hos Jesaja og i Salmenes bok er blomsten et bilde på livets forgjengelighet. ”Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på
marken”. (Salme 103, 15). Gud er både den som gir livet og tar det tilbake. Hva skulle da være evig? Etter oppstandelsen står det at Jesus åndet på disiplene. (Joh 20,22). Et mektig uttrykk for at oppstandelseskraften tilbyr noe helt nytt til oss forgjengelige mennesker. Så er Ordet evig. Og kommer med en kraft som kan vekke det døde til liv igjen.

Gjenskinn i våre liv: Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren.
Fargene du bød på. Duftene. Livskreftene vi så da du strakk deg oppover mot lyset i pur glede. Røttene dine i dypet. Kampene vi bare ante under overflaten. Skjønn og sjelden. Men visste du selv om din verdi?

Du var så endelig og skjør, menneske. Vi trodde du var kommet for å bli. Vi trodde du alltid skulle blomstre. Vi trodde røttene dine var for dype til at du kunne falle. Vårblomst, hvor ble dine dager av? Skjør og forbigående. Visste du selv om din forgjengelighet? Ser vi deg igjen?

Gjensvar: I dag vil jeg takke deg, Herre, for vårblomstene på marken som minner meg om
alle jeg er glad i. Jeg takker deg for livet her og nå, og for håpet om en krans som aldri
visner. (1 Kor 24,25).

Vidar

(Stod på trykk som Dagens ord i Stavanger Aftenblad, 16.4.18).

(Illustrasjon: Unsplash.com)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann