Spires plass

Noe av det kjekkeste jeg gjør på slutten av et konfirmantår er å få lese konfirmantenes egne refleksjoner og bønner. Da tar jeg skoene av og står på hellig grunn.   ”Min drøm er at konfirmantene skal kjenne at Gud er på skikkelig”, sa hun. Hun hadde gjort dette til mottoet for konfirmantundervisningen. Min første tanke var nok av det teologisk arrogante slaget: Her må vi inn med mer innhold i kunnskapsmålet for konfirmantåret. Etter hvert skjønte jeg at det slettes ikke manglet faglig innhold. Noe hadde likevel skjedd siden jeg selv gikk «for presten» som fjortenåring. Jeg tror endringen lå gjemt i den viktige nyanseforskjellen mellom å ”kunne” og å ”kjenne”. Vi ønsker fortsatt at konfirmantåret skal gi kunnskap om den Gud som ga sin Sønn for at verden skulle bli frelst ved ham. Men vi er bare et stykke på vei om vi har servert læresetninger fra Bibelen og gitt en innføring i kristen etikk og moral. Kjennskap er noe mer: Det er å invitere ungdommene inn i en atmosfære av tro og le