Gud på skikkelig 



Noe av det kjekkeste jeg gjør på slutten av et konfirmantår er å få lese konfirmantenes egne refleksjoner og bønner. Da tar jeg skoene av og står på hellig grunn.  
”Min drøm er at konfirmantene skal kjenne at Gud er på skikkelig”, sa hun. Hun hadde gjort dette til mottoet for konfirmantundervisningen.
Min første tanke var nok av det teologisk arrogante slaget: Her må vi inn med mer innhold i kunnskapsmålet for konfirmantåret. Etter hvert skjønte jeg at det slettes ikke manglet faglig innhold. Noe hadde likevel skjedd siden jeg selv gikk «for presten» som fjortenåring.
Jeg tror endringen lå gjemt i den viktige nyanseforskjellen mellom å ”kunne” og å ”kjenne”. Vi ønsker fortsatt at konfirmantåret skal gi kunnskap om den Gud som ga sin Sønn for at verden skulle bli frelst ved ham. Men vi er bare et stykke på vei om vi har servert læresetninger fra Bibelen og gitt en innføring i kristen etikk og moral. Kjennskap
er noe mer: Det er å invitere ungdommene inn i en atmosfære av tro og levd liv der de i glimt får gjøre seg erfaringer av at Gud er ”på skikkelig”, at han er mer enn teori.
”Jeg ser på Jesus som en slags storebror. En som backer meg opp i vanskelige situasjoner,
og elsker meg akkurat som jeg er. Jeg elsker tanken på at Jesus ikke ser på meg som en i
mengden, eller en av dem alle, men som MEG, et unikt menneske med unike verdier.” (Konfirmant 2018)  
Det var slettes ikke feil at jeg som konfirmant måtte pugge ”den lille bibel” i Johannes
3,16, i tillegg til et knippe andre bibelvers. Her har jeg kommet til at vi har ett og annet å
hente tilbake i vår tid. Utfordringen er at avstanden til Bibelens forestillingsverden er større for de unge i dag enn den var før. Ordene i Johannesevangeliets kapittel 3 om ”frelse”, ”dom” og ”evig liv” kan fremstå fremmede og paradoksalt nok ganske livsfjerne. Gud er det motsatte av livsfjern.
”Jeg har blitt minnet på hvor høyt jeg er elsket.” (Konfirmant 2018)

Vår drøm er at konfirmantene skal få merke på kroppen at kristen tro er å føres inn i en
relasjon til en levende Gud som vil dem vel. At de kjenner seg elsket. Og at det evige livet
kan de ha del i allerede her og nå.
”Jeg synes det som er finest med kristendommen er kjærlighet og tilgivelse. Å vite at jeg er elsket av Gud, at ingenting jeg gjør kan endre det, er helt fantastisk. Å vite at jeg kan gjøre feil, jeg kan synde, så lenge jeg ber om tilgivelse.” (Konfirmant 2018)

At konfirmantene skal erfare Gud er selvfølgelig utenfor vår kontroll. Verken Gud eller konfirmantene er maskiner vi kan styre. Heldigvis. Det handler derfor først og fremst om at vi varsomt rydder plass for Guds nærvær og inviterer han inn. Gir rom og tid til ikke bare å snakke om han, men også med han. Underveis har de fått møte mennesker som forteller om sine erfaringer med Den hellige ånd, ikke så ulike dem de hører om i
Bibelen.
”For meg som ikke er 100% kristen, tenker jeg ikke på han hver dag. Men etter dette året
som konfirmant har jeg begynt å tenke litt mer på han og hva han kan gjøre i hverdagen
min.” (Konfirmant 2018)

De beste gratulasjoner til alle som feirer konfirmasjon i disse dager. Kjenn at dere er høyt elsket!
—-
Artikkelen er «Søndagstanker» i Aftenbladet, 12.5.2018, til søndagens tekst fra Joh 3,16-21. 
(Illustrasjonsbilde: Fra konfirmasjonsgudstjeneste i Gand kirke, 12. mai 2018. Konfirmanter fra ByMenigheten-Sandnes og Ganddalen menighet). 

Kommentarer

Populære innlegg