Bålet som brenner hele året

Jeg ble kjent med Knut Ivar noen måneder før han ble syk. Jeg følte meg heldig. Vi trodde begge at dette var en relasjon som skulle vare lenge. Jeg tenkte på Knut Ivar da jeg leste bibelteksten om Johannes Døperen for denne søndagen. 

(På trykk i spalten «Søndagstanker» i Stavanger Aftenblad på Sankthansaften)
I månedene etter at han fikk den alvorlige sykdommen, var det helst situasjonen i kirka og drømmene vi hadde for framtiden han ville snakke om. De siste ukene forberedte han seg på at det kanskje likevel gikk mot slutten. Vi feiret nattverd, vi snakket om døden og det som ventet etterpå, og vi ba sammen.
Knut Ivar var en som brukte mye tid på å be for folk. Ofte var det slike som kjente seg på utsiden av det gode selskap. Han hadde sett Jesus helbrede. Slike ting snakket han om med en stillfarende overbevisning. Det var som om veggen mellom det naturlige og overnaturlige var noe tynnere hos Knut Ivar. Han talte ikke i utrengsmål. Men de som satte seg ned og ga han tid og rom, også menighetsledere, fikk høre visdomsord fra en annen verden. De var godt forankret i Bibelen. Oftest ord til oppmuntring. Noen ganger alvorlige formanende ord om tiden og samfunnet vi lever i.
At han skulle bli syk og dø så tidlig, hadde ikke Knut Ivar sett for seg. Han var ikke redd for å dø. Men det ga ingen mening å skulle forlate familien sin nå. Han diskuterte nok litt med sin Herre om dette. Jesus kunne jo helbrede, det visste han. Men det måtte forbli Guds sak, ikke hans.
I kveld er det Sankthansaften, kvelden da mange nordmenn flokker seg rundt Jonsokbål på hvert nes. Egentlig betyr Jonsok ”våkenatt for Jon” og selve Sankthans-dagen er i morgen. Dagen har navn etter den originale profetskikkelsen Johannes Døperen. Han som ”ryddet vei” for at mennesker senere kunne ta i mot Jesus og tro på ham.
Jeg tenkte på Knut Ivar da jeg leste bibelteksten om Johannes Døperen. Knut Ivar ville ha protestert mot en slik sammenligning. Han hadde for øvrig generelt lite til overs for enhver form for helgendyrkelse som plasserer vanlige mennesker nærmere Gud enn andre.
Likevel bruker jeg Knut Ivar som et eksempel på hverdagskristne som fortsatt får lov til å virke som Guds talerør blant oss i dag. Noen har en tydelig røst i det offentlige rom. De aller fleste virker mer i det stille, slik som Knut Ivar. Jeg ber om at Gud fortsatt kaller ydmyke og lydige profeter som kan virke som vinduer for oss til en guddommelig virkelighet. Og når Gud gir oss dem, ber jeg om at vi tar oss tid til å lytte og forsøke å skjelne Guds stemme i det menneskelige. For ”fra døperen Johannes' dager og like til nå trenger himmelriket seg fram”.
Mot slutten av sitt liv havnet Johannes Døperen i fengsel. Han ble for frittalende for makthaveren i landet. I tiden før han måtte bøte med livet kan det virke som at den store profeten kom i tvil om alt sammen. Han måtte stille Jesus spørsmålet: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» (Matt. 11,3). Slik er fortellingen om Johannes Døperen en påminnelse om at profeter til alle tider også bare er mennesker. Eller som evangelisten Johannes sier om sin navnebror: ”Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.” (Joh 1,8). Jesus er Bålet som brenner hele året.
—-
Mat 11, 7-14:
«Da de gikk, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden? Nei! Hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? De som går i fine klær, bor i kongenes slott. Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: mer enn en profet! Det er om ham det står skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg. Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. Fra døperen Johannes' dager og like til nå trenger himmelriket seg fram, og de som trenger på, river det til seg. For alle profetene og loven har profetert fram til Johannes. Og om dere vil ta imot det: Han er den Elia som skulle komme.»
(Illustrasjonsbilde: Unsplash.com)