Influenseren i rommet

Illustrasjonsfoto: Ben White (Brukt med tillatelse)

SØNDAGSTANKER: På Jesus sin tid var de som folkelige kjendiser å regne. Vi ville kanskje ha kalt dem for ”influensere”.

(Les teksten for Bots- og bønnedag: Lignelsen om fariseeren og tolleren)

Det er tenåringsdøtrene mine som har introdusert meg for dette begrepet, ”influensere”, et lånord fra engelsk. Det kommer fra reklame- og mediebransjen og er et samlenavn på opinionsledere og andre enkeltpersoner som ytrer seg offentlig på sosiale medier og i andre kanaler. Der påvirker de holdninger og handlinger hos lesere og tilhengere.

Fariseerne må ha vært blant de fremste influenserne i Jesus sin samtid. De var umåtelig populære. Mens andre religiøse ledere holdt seg mest med eliten, var fariseerne ute blant vanlige folk og forsøkte å gjøre budskapet relevant og tilgjengelig. De levde også som de lærte. Ikke ulikt noen av dagens influensere kanskje, når de innfører kjøttfrie ukedager av hensyn til klimaet og anbefaler det samme for sine følgere på sosiale medier.

Jeg kan ikke skryte på meg å være en populær influenser av fariseernes kaliber. Det er ikke mange av dagens prester som kan vise til den folkelige oppslutningen fariseerne hadde i sitt samfunn. Det er derimot en balansekunst å skrive og mene noe om verdispørsmål, uten noen ganger å tråkke over og fremstå moralistisk og dømmende overfor andres livsvilkår og valg. Det har jeg helt sikkert gjort. Jeg har tråkket over og noen er blitt tråkket på.

Fremheve seg selv

Det er på grunn av Jesus at ingen i dag forbinder noe særlig positivt med ordet ”fariseer”. Denne religiøse gruppen ble skyteskive nummer én i lignelsene og talene hans. Kanskje mest fordi de ofte var til stede og fulgte nøye med på det han sa og gjorde. Han anklaget dem for å misbruke sin makt og innflytelse til å fremheve seg selv på andres bekostning. Og de dro religionen med i prosjektet.

Jesus tok ikke hensyn til folkets popularitetsbarometer. Isteden gikk han under overflaten og avslørte fariseernes skumle blanding av selvrettferdighet, stolthet og manglende selvinnsikt.  I sitt brennende engasjement for den gode sak, fokuserte de for mye på synlige ytre handlinger og prestasjoner, mindre på de indre verdiene, alt det som ikke synes, men som alle de gode og rette handlingene tross alt bygger på.

Omsorg for svikere

Tollerne var en gjennomkorrupt yrkesgruppe på Jesus sin tid. De utnyttet sin posisjon til å bedra mennesker. Et kynisk maktmisbruk, vil noen si. Landssvikere hadde de kanskje blitt kalt i dag. Denne foraktede gruppen som de færreste jøder ville ha noe med å gjøre, hadde Jesus et kjærlig øye for.

Hva var det Jesus så i den skamfulle tolleren i tempelet, han som ikke en gang orket å løfte blikket mot himmelen? Han så en tilstand som manglet hos den mer populære fariseeren i rommet:  Et ydmykt hjerte, åpent for å slippe Guds nåde inn i kaoset på innsiden.

”Influenseren” Jesus misbruker aldri sin innflytelse til å tråkke et menneske ned. Når han virkelig slipper til hos oss, løftes vi, varsomt.

(Stod også på trykk i Stavanger Aftenblad som "Søndagstanker", 27.10.2018)



Prekentekst for Bots- og bønnedag, 28.10.2018:
Lignelsen om fariseeren og tolleren

Luk 18,9-14


Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
   «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller.  Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.´ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
   Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» 


Kommentarer

Populære innlegg