Spires plass

Illustrasjonsfoto: Haure Aran Journalist : Vi er akkurat nå nede ved Jordanelva der det skal ha skjedd ganske spesielle ting i dag. Vi har fått tak i en av dem som var øyenvitner til det som skjedde her.   Andreas, du hadde bare kommet for å høre og se den etterhvert ganske så berømte ørkenmannen og profeten Johannes med tilnavnet Døperen. Men i dag skulle en ganske annen person stjele oppmerksomheten her ved elva. Fortell hva du så! Andreas : Ja, det hele var over veldig fort. Men jeg fikk det med meg. Jeg skal aldri glemme det korte øyeblikket. For å begynne forfra. Den mannen er en av oss. Jeg vokste opp med ham. Han er jo fetteren til Johannes. Men det har aldri vært noe spesielt med Jesus før. Helt til i dag. De fleste jeg kjenner har kommet hit til Jordan-elva for lengst for å bli døpt av Johannes. Fetteren Jesus har holdt seg hjemme. Så viser det seg altså at han som Johannes har snakket om i sine storslåtte taler her ute, er vår egen Jesus. Det er nesten fo

Illustrasjonsfoto av  rawpixel  på  Unsplash På treningssenteret er jeg fast bruker av et spesielt kondisjonsapparat. Det fungerer bra for en med litt utsatte knær. På dette apparatet har jeg minst tre displayer jeg kan feste blikket på.  «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Hebr 12,1-2).  Hvor er han denne troens opphavsmann og fullender som vi skal feste blikket på? Er han et sted der framme, ved reisens mål, når alt er fullendt? Ja, det er han. Og er han også her, rett ved siden av meg?  Ja, det er han også. Så hva vil det si å feste blikket?  La meg videreutvikle Hebreerbrevets idrettsmetafor en smule. Slike metaforer er kanskje forslitte, men de egner seg så godt i denne sammenhengen:   På treningssenteret er jeg fast bruker av et spe