Flytt blikket. Fest blikket.

Illustrasjonsfoto av rawpixel på Unsplash

På treningssenteret er jeg fast bruker av et spesielt kondisjonsapparat. Det fungerer bra for en med litt utsatte knær. På dette apparatet har jeg minst tre displayer jeg kan feste blikket på. 

«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Hebr 12,1-2). 

Hvor er han denne troens opphavsmann og fullender som vi skal feste blikket på? Er han et sted der framme, ved reisens mål, når alt er fullendt? Ja, det er han. Og er han også her, rett ved siden av meg?  Ja, det er han også. Så hva vil det si å feste blikket? 

La meg videreutvikle Hebreerbrevets idrettsmetafor en smule. Slike metaforer er kanskje forslitte, men de egner seg så godt i denne sammenhengen:  

På treningssenteret er jeg fast bruker av et spesielt kondisjonsapparat. Det fungerer bra for en med litt utsatte knær. På dette apparatet har jeg minst tre displayer jeg kan feste blikket på. Det er det displayet til høyre som viser hvor lenge jeg har igjen å trene. Maskinen og jeg har ofte blitt enige om at jeg skal holde på i tjuefem minutter. Sist gang hadde jeg blikket litt for lenge festet på det høyre displayet. Jeg måtte tvinge blikket vekk, ta en lengre pause fra høyrekanten. For denne dagen kjentes det aldeles uutholdelig å se på hvordan minuttene slepte seg avsted. I stedet festet jeg blikket på de to displayene på venstrekanten. Det ene viser hvor fort jeg beveger meg akkurat nå. Det rett over viser hvor fort maskinen og jeg er blitt enige om at jeg skal bevege meg de neste sekundene. Men det er et mål som endrer seg i en regelmessig rytme, for jeg skal ikke bevege meg like raskt hele tiden. Det skal gå i intervaller, i høyt turtall og lavere turtall. I en rytme som jeg har funnet ut at kroppen min behersker bra. Noen ganger blir jeg for ivrig. Det går en stund, men etterhvert tvinger maskinen meg vennlig ned i fart. For dette vil ikke holde helt fram, sier den. Andre ganger må jeg stå litt ekstra på for å nå opp til delmålet. 

Denne dagen ga dette mening for mitt liv og min tjeneste. For det var som om troens opphavsmann og fullender sa til meg: "Jeg er ikke bare der fremme ved målområdet. Jeg er her, rett foran nesa di, i de små øyeblikkene som ligger rett frem for deg. Men fest blikket på meg, ikke på alt det som tynger, heller ikke på alle dine feilsteg og dårlige egenskaper som så lett fanger deg inn. Fest heller ikke blikket på alle de andre og alt det andre som ikke holder mål rundt deg. Fest blikket på meg!" 

Kanskje er det å feste blikket ikke en statisk handling, men en dynamisk prosess der vi øver oss på å se etter Kristus, både i det store og visjonære der framme og i det små, rytmiske og repeterende tålmodighetsarbeidet hver dag. De små resultatene. Det trofaste nærværet i relasjonen med Jesus. Flytte blikket. Feste blikket. Flytte blikket. Feste blikket. På troens opphavsmann og fullender. Han som har startet det hele. Han som har sendt deg av gårde med en hensikt, han som gir alt sammen en større mening og som har plassert deg inn i et fellesskap. Han som også er den som skal fullføre det hele. 

Hva vil det si for deg å feste blikket i dag?