Reportasje fra Jordanelva

Illustrasjonsfoto: Haure Aran

Journalist:
Vi er akkurat nå nede ved Jordanelva der det skal ha skjedd ganske spesielle ting i dag. Vi har fått tak i en av dem som var øyenvitner til det som skjedde her.  

Andreas, du hadde bare kommet for å høre og se den etterhvert ganske så berømte ørkenmannen og profeten Johannes med tilnavnet Døperen. Men i dag skulle en ganske annen person stjele oppmerksomheten her ved elva. Fortell hva du så!

Andreas: Ja, det hele var over veldig fort. Men jeg fikk det med meg. Jeg skal aldri glemme det korte øyeblikket.

For å begynne forfra. Den mannen er en av oss. Jeg vokste opp med ham. Han er jo fetteren til Johannes. Men det har aldri vært noe spesielt med Jesus før.
Helt til i dag. De fleste jeg kjenner har kommet hit til Jordan-elva for lengst for å bli døpt av Johannes. Fetteren Jesus har holdt seg hjemme. Så viser det seg altså at han som Johannes har snakket om i sine storslåtte taler her ute, er vår egen Jesus. Det er nesten for utrolig. Men jeg vet hva jeg så og hørte.
Jeg stod bare noen få meter unna da han gikk ut i vannet til Johannes. 

Journalisten: Du fortalte meg at Johannes oppførte seg på en helt annen måte enn dere har vært vant til fra den kanten?

Andreas: Ja, du vet, Johannes Døperen pleier å få alle andre til å skjelve litt i buksene. 
Men nå lyste det respekt av øynene hans! Han må ha visst noe på forhånd. Vært klar over hvem Jesus egentlig er. Så  han nølte. Men Jesus sa at det som nå skulle skje var nødvendig og viktig.

Journalisten: Ja, for for så ble denne Jesus døpt av Johannes. Men hva var det som gjorde dåpen så spesiell? 

Andreas: Dåpen var helt lik alle andre jeg har sett. Men så begynte ting å skje. Jesus stod midt i elva, løftet hendene og ba. Da var det som om himmelen revnet i to. En fugl kom flygende rett ned mot ham. Den kunne minne om en due, bare mye vakrere. Og så hørte jeg stemmen, klart og tydelig, fra et sted høyt oppe: «Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg min glede».

Der og da så jeg Jesus som i et nytt lys. Johannes sin fetter, ja. Snekkeren Josefs sønn, ja. Men her var mer. Den stemmen kunne ikke være andre enn Gud selv. Og da må jo Jesus være...

Journalisten: Ja, nå skal vi ikke begynne å begi oss ut i spekulasjoner midt i en direktesending. Men dette gjorde altså et sterkt inntrykk på deg og andre som så det. 

Andreas: Ja, og jeg må få si:  Jeg tror dette bare er begynnelsen. Da Jesus kom opp av vannet, nikket han til meg, og jeg fulgte etter han. Jeg ble helt starstrucked først. Men det lille jeg har rukket å være sammen med han, så vil jeg bare ha mer. Jeg kjenner meg plutselig så elsket og betydningsfull. Som om den kjærligheten Gud har til den mannen, smitter over på oss andre. Dette bekjentskapet kan jeg virkelig anbefale!  

Journalisten:
Ja, da fikk du lov til å legge inn en svært personlig oppfordring her til slutt, og vi setter tilbake til studio i Jerusalem.

Matt 3,13-17/ Joh 1,15-18 / Manus til dramastykke i gudstjenesten 20.1.2019. 


Kommentarer

Populære innlegg