Spires plass

Jeg har to viktige instrumenter som har fulgt meg siden jeg var ganske liten.  Den første fiolinen ble lagt i hendene mine da jeg var 6 år. Den var bitteliten, tilpasset min størrelse. Etterhvert fikk jeg utdelt nye utgaver. De skulle jeg etter beste evne gnikke på og få forståelige lyder ut av.  Omtrent på samme tid fikk jeg utdelt det andre instrumentet jeg skulle lære meg å bruke, Bibelen. Det begynte også der med en rekke miniatyrutgaver tilpasset alderen. Et foreløpig høydepunkt var den ganske tjukke barnebibelen «Min Bibelbok», redigert av Elsie K. Egermeier med flotte maleriske illustrasjoner. Den fikk jeg i 9-årsalderen. Jeg var en del av et familiemiljø med stort fokus på bibelens verdi i livet. Derfor var det like selvfølgelig å lese et stykke i bibelboka hver dag som å øve noen minutter på fiolinen.  Etter noen år var fingrene mine og armen min lang nok til at musikkskolen ga meg en fiolin i full størrelse. Det var omtrent på samme tid jeg fikk min første ord