Fiolinen og Bibelen - en lignelse


Jeg har to viktige instrumenter som har fulgt meg siden jeg var ganske liten. 

Den første fiolinen ble lagt i hendene mine da jeg var 6 år. Den var bitteliten, tilpasset min størrelse. Etterhvert fikk jeg utdelt nye utgaver. De skulle jeg etter beste evne gnikke på og få forståelige lyder ut av. 

Omtrent på samme tid fikk jeg utdelt det andre instrumentet jeg skulle lære meg å bruke, Bibelen. Det begynte også der med en rekke miniatyrutgaver tilpasset alderen. Et foreløpig høydepunkt var den ganske tjukke barnebibelen «Min Bibelbok», redigert av Elsie K. Egermeier med flotte maleriske illustrasjoner. Den fikk jeg i 9-årsalderen. Jeg var en del av et familiemiljø med stort fokus på bibelens verdi i livet. Derfor var det like selvfølgelig å lese et stykke i bibelboka hver dag som å øve noen minutter på fiolinen. 

Etter noen år var fingrene mine og armen min lang nok til at musikkskolen ga meg en fiolin i full størrelse. Det var omtrent på samme tid jeg fikk min første ordentlige bibel. På en barneleir jeg var på i 12-årsalderen, holdt en misjonær bibeltime fra Apostlenes gjerninger. Hun leste lange passasjer fra Paulus sine misjonsreiser, og jeg ble overrasket. Språket var slettes ikke vanskeligere å følge enn fortellingene jeg hadde lest i Egermeiers barnebibel. 

Jeg skjønte at det var på tide å ta den ordentlige utgaven i bruk. Da jeg kom hjem startet jeg opp i 1. Mosebok, og leste meg gjennom de første to bøkene med stor interesse, før jeg holdt på å gå meg vill i de rituelle lovene til Moses. Kanskje du skal få lov til å hoppe over noe av dette, sa min far og ga gode tips for veien videre. 

På den tiden begynte jeg også å avansere på fiolinen. Etter tidligere å ha beveget meg trygt i første posisjon nederst på strengene, skulle jeg nå lære meg å feste fingrene på deler av strengene jeg aldri før hadde besøkt. Det låt ikke særlig bra i begynnelsen. Litt etter litt fikk jeg øvelse. Og jeg kunne på det beste spille noter som tok alle fire strengenes potensiale i bruk. Lys og mørke, dybde, dynamikk og temposkiftninger, et variert repertoar av stilarter. 

Så skjedde det noe med fiolinspillingen en gang ute i videregående. Jeg følte meg passe utlært. I fingrene satt et utall av musikalske verker innøvd gjennom flere år. Men fiolinen ble for det meste hengende på sin plass på veggen, hvis den ikke lå i kassen. Innimellom ble jeg fortsatt spurt om å opptre. Da valgte jeg mer og mer å følge trygge stier, spille vakre svisker som folk kjente godt fra før. «Seterjentens søndag» av Ole Bull ble en slager jeg kunne imponere med. Men det trenede øret kunne ikke ta feil: Vidar håndterer nok ikke fiolinen så ofte som før, og han beveger seg sjelden på ukjente steder. 

Bibelen skulle få en større og viktigere plass også i mitt voksne liv. Noen vil si at det er et instrument jeg behersker godt. Men så stilles det også andre krav og forventninger til en profesjonell utøver. Også for en prest er fristelsen stor til å slurve med den daglige øvelsen. Når Bibelen da skal løftes frem sammen med andre, kan det virke lettest å velge kjent materiale. Fra tid til annen utfordres jeg, selv om folk ikke sier det direkte, slik de gjerne kan gjøre når det gjelder fiolinen. «Vi hører at instrumentet er flott, men at du er litt rusten i noen partier. Øver du noe særlig?»

Jeg innser at fiolinen min og Bibelen min har en del ting til felles:

Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk instrumentene utdelt allerede mens jeg var ganske liten. Instrumentene fikk lov til å vokse sammen med meg. Hvem vet hvordan jeg hadde klart å håndtere disse rikholdige instrumentene hvis de først var blitt lagt i hendene mine som voksen. 

Det er fullt mulig å spille svært enkle og likevel vakre melodier på begge disse instrumentene. Jeg kan fint bevege meg langs kjente partier, nederst på strengene, i et overkommelig tempo. Og alle kan få fine toner ut av en bibel. For alle gjelder det at vi finner sentrum av instrumentet og lærer å spille fra det enkle til det mer avanserte, litt etter litt. Enda vakrere blir det når mange spiller på flere utgaver av den samtidig. Det blir straks vakrere når flere personer kan spille ulike stemmer. 

Det fulle potensialet er tilnærmet ubegrenset for begge disse instrumentene, både fiolinen og Bibelen har et enormt register. Men der jeg tror fiolinen krever noen naturlige forutsetninger, kanskje et visst musikalsk gehør, er jeg overbevist om at Bibelen er tilgjengelig for alle å bruke, på en eller annen måte. Du skal ikke bare lytte til at andre spiller. 

Og visst er Bibelen vakker. Men den trives ikke noe særlig på utstilling. Den nærmest roper etter å brukes av sin eier daglig. Der har de nok også noe til felles disse to instrumentene, fiolinen og Bibelen. 



«Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» ‭‭2. Timoteus‬ ‭3:15-17‬ 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann