Me go, you go?

-

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hviler i en stor mildhet

-
Bilde
Låner ord til denne "spiren" fra skogens dikter, Hans Børli. (Håpets blåklokke på bildet vokser rett opp av bergknausen nedenfor Spires plass).    HVILER I EN STOR MILDHET Ved kveld - når stjernene går vestover og jorda overgir seg stille til sommerhimmelens fred, da kjenner du som en iling i selve ryggmargen at alt liv blir lukket inne i ei varm vennlig hulhand og løftet varsomt opp. Hele verden hviler i en stor mildhet trass i alt - Hviler i en stor mildhet med alle sine sinnssykehus, panservogner, barnemordere, kriger… En stor mildhet som engang skal skape Mennesket.  Og da - ved en ny tidsregnings begynnelse - vil ondskapens svarte brakkland bli omdannet til åkrer som duver for vinden. Det er derfor  livet holder ut på planeten Jorden.  Det er derfor blåklokkene er like blå hver sommer i graset. Og fuglene like gylne når de flyter på vinden høgt over hvetelandet i solnedgangen. Hans Børli
Les mer

Vårblomster 

-
Bilde
Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren.  Lesning (Dagens ord) "Gresset tørker bort, blomsten visner, når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.” (Jes 40,7-8). Oppdagelser : Både hos Jesaja og i Salmenes bok er blomsten et bilde på livets forgjengelighet. ”Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken”. (Salme 103, 15). Gud er både den som gir livet og tar det tilbake. Hva skulle da være evig? Etter oppstandelsen står det at Jesus åndet på disiplene. (Joh 20,22). Et mektig uttrykk for at oppstandelseskraften tilbyr noe helt nytt til oss forgjengelige mennesker. Så er Ordet evig. Og kommer med en kraft som kan vekke det døde til liv igjen. Gjenskinn i våre liv:  Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren. Fargene du bød på. Duftene. Livskreftene vi så da du strakk deg oppover mot lyset i pur glede. Røttene dine
Les mer

Fornuft, følelser og andre fyrlys

-
Bilde
Et dikt og en tankerekke om fornuft, følelser, intuisjon og ikke minst, hvilke kompass vi styrer etter . TO FYRLYS Den kalles intuisjonen  den umiddelbare visjonen som hjertet vil foreslå  rett før hodet slås på En egen sans for retning  kompassets fjerne slektning  Jeg gir hjertet forslagsrett men ingen vetorett For den finurlige intuisjonen  treffer ikke alltid tonen Jeg lytter likevel  før hodet  gjør hjertelyden vag Lytter godt etter  hjertets hviskende forslag  Trenger jeg da å bry hodet når hjertet alt har talt? Ja, for i hodet bor en kode til å skjelne mellom rett og galt Lar jeg hodet bry seg  og hjertet våke har jeg to fyrlys  gjennom natt og tåke —- Vi trenger flere instanser for å vurdere hva som er rett og galt. Følelser og fornuft er de to fyrlys som jeg egentlig snakker om i dette filosofiske diktet. Dette er bare omtrentlige begreper som forsøker å beskrive den underfundige menneskenaturen. Akkurat som det selvsagt ikke er slik at det egentlig er mulig å skille skarpt me
Les mer