Barnas profetiske rop

Kan det tenkes at barnets rop om mer radikale grep for å redde vårt skaperverk, er Guds måte å nå gjennom på når de voksnes ører har lukket seg til? (Jf 1. Sam 3,4). For to år siden var jeg med på å starte Frimodig kirke, et nettverk for bekjennelse, disippelskap og fornyelse i Den norske kirke. Vi har forsøkt å tale der vi mener flertallet tier om eller forvrenger sannheten. Fristelsen til å bli ensporet ligger alltid på lur for alle brennende hjerter, også mitt. Det er dype årsaker til min og andres åndelige sløvhet. Jeg tror materialismen og vår forbrukskultur brukes effektivt av den onde for å sløve våre blikk. Forøvrig elsker han å splitte og polarisere Guds folk, forenkle, fordreie og redusere evangeliet. I min bønn om å forenes med Guds interesser i verden, er det djevelens motaksjon å forsøke å holde viktige sannheter skjult for meg. Jeg tror nemlig det finnes en dyp sammenheng mellom det spørsmål som var utslagsgivende for dannelsen av Frimodig kirke, en ny læ