Prinsessen, sjamanen og dialogen i kirken
Faksimile fra Aftenbladet, 11.4.2019. Nedenfor noen av mine tanker etter å ha lest uttalelsen. Det blir upresist å si at Gud er «alle steder», uten å si noe mer om hva som menes med denne tilstedeværelsen. Jeg tror Silje Trym Mathiassen på at hun vil kirken vel når hun bidrar til å åpne rommene for dialog på nye måter. Men vi trenger å drøfte hvilke premisser dialogen skjer på. Selv etter hennes oppklaringer i avisspaltene (bl.a Dagen 11.4), sitter jeg fortsatt med flere spørsmål. Ett av dem er om det egentlig vil være rom i dette opplegget for å komme til orde med grunnleggende kritiske innvendinger ut fra en kristen forståelsesramme. Det virker fortsatt på meg som at det er prinsessen som skal føre en religionssamtale med sjamanen, ikke dialogpresten. Hun skal bare introdusere og sette dette inn i en religionsdialogisk kontekst. Hva menes med dette? Svaret ligger trolig i Kirkelig dialogsenters definisjon på religionsdialog, som Mathiassen selv viser til: «Religion