Fyllerør eller åndsfylde?


Hva slags fyllerør er dette? Russetida varer stadig lenger for noen. Vent. Nå ser det ut som om en av dem har tenkt å si noe. Fullt høytaleranlegg og greier. Blir du med bort og ser?

Finnes også som podcast fra pTro-Presten

«Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.»

Hei! Han er visst fra mine kanter. Jeg har for det meste lagt av meg dialekten, men det er akkurat sånn vi snakker der jeg kommer fra. Pussig at jeg ikke kjenner han. Nei! Han der er ikke vestlending! Er ikke han en av de galileerne? Ja, ja, jeg skal være stille så vi kan høre.

«I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer...»

Øse ut Guds Ånd over alle mennesker.
Den gamle profetien der må jo forstås billedlig. Det er noe alle vet! Guds Ånd er ikke for alle. Den gis til noen få, spesielt utvalgte. Sånn har det alltid vært.

Mine sønner og døtre? Ja, det skulle ha tatt seg ut. De har ikke lært seg å lese og skrive en gang. Og så er de barn av en trellkvinne.
Og hvem har hørt om damer som profeterer? Det hører med til sjeldenhetene. Selv i de finere familier.

Men det er en vakker tanke, det skal han ha. At både kvinner og menn, barn, ungdom og gamle kunne stå sammen og høre på hverandre, mens Den hellige ånd strømmer ut av dem. Ingen grenser, liksom. Én stor familie. Og vi tjenerne kunne kanskje få streamet det hele direkte inn på kjøkkenet, så vi også fikk høre direkte hva Gud sier i vår tid.

«Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk.»

Hva er dette? Nå snakker han til meg. Jeg er en slavekvinne. Vet han hvor farlig det er det han står og snakker om? Er ikke dette revolusjonære tanker? Men så vidunderlig vakkert! Jeg vet at det står i den gamle boka.
Men når den ungdommen står der og sier det nå, så er det akkurat som ordene tar tak i meg. Jeg hører ikke ordene bare gjennom ørene mine. Det er som om de griper et eller annet sted dypt inni meg.

Oj... Dette er voldsomme greier. Jeg klarer nesten ikke å stå stille. Det er noe som vil ut. Rolig nå, rolig nå. Nei, jeg klarer ikke la være.
Jeg må bare rope.... Nå kommer det:

HALLELUJA!!!! HERREN LEVER!!!











Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min nieses konfirmasjon og fabelen om prestegårdshagen

Julies folk og bioteknologiloven

Selvmord må aldri aksepteres og normaliseres