Måltrostcoachen



Jeg har lyst til å fortelle deg litt om det å få en coachingsamtale på vingene - og fly den dit den skal ved hjelp av modellen T.R.O.S.T. 


Husker du sangen om måltrosten?

Lille måltrost, lille måltrost hvorfor er du så glad?
Lille, måltrost, lille måltrost hvorfor er du så glad?
Jo fordi jeg har rede som ingen vet av.
Langt inni skogen den grønne.

Lille måltrost, lille måltrost hvorfor strever du så?
Lille måltrost, lille måltrost hvorfor strever du så?
Jo fordi jeg må finne litt mat til de små.
Langt inni skogen den grønne.
 
Kan vi leke litt? Kan du et øyeblikk se for deg at du er en liten måltrost? For en nydelig fugl du er. Du synger så fint. Du er titt og ofte glad. Men du strever en del også. For du har mye ansvar. Det er noen rundt deg som trenger deg. Som bror, søster, venn, mor, far, tante, onkel, bestemor, bestefar, kollega, nabo, i en tjeneste i menighet eller organisasjonsliv. Kort sagt: Noen ser opp til deg. Du er en leder for noen!

Nå vil jeg være med deg på en flygetur, langt inn i skogen den grønne. Der du har ditt rede. Der du har ansvar, utfordringer, sorger, gleder. Der verdiene dine er. Kort sagt, der du lever livet ditt. For det er livet ditt det handler om i en coachingsamtale. Og jeg er heldig hvis jeg får fly sammen med deg et stykke. Få et overblikk og kanskje gå tett på noen ting. Jeg er så nysgjerrig på hvem akkurat du er og hva som er dyrebart for deg. 

En coachingsamtale med meg kan av og til begynne slik. Det er kjekt å bruke fantasien i coaching. Vi kan godt leke litt. Forestille oss ting. At vi er fugler som kan fly, for eksempel. 

For noen år siden fulgte jeg et program over to år som gjør at jeg kan kalle meg coach. Et tredje år fungerte jeg som veileder på det samme kurset (Coaching Academy). Det handlet like mye om avlæring som læring. Å lære meg av med å snakke hele tiden, å ikke alltid måtte øse av egen erfaring og ikke stadig fortelle folk hva de bør tro, mene og gjøre, for eksempel. Noen av oss må faktisk gå på kurs for å lære sånt! 

Hva er coaching? Vel så mye som teknikk og metode er coaching en holdning! Coaching er å erstatte bedrevitenhet med kreative spørsmål og oppriktig nysgjerrighet på den andres liv. Det er det privilegium å få være aktivt til stede mens en annen gjør sine oppdagelser. I coaching er ansvaret fordelt slik: Fokuspersonen har selv ansvar for innholdet i samtalen. Coachen er den som har ansvaret for rammer, prosess og framdrift. 

Jeg faller fort tilbake i gamle spor, for det ligger nærmest i ryggmargen min som prest at jeg har lyst til å komme med gode råd. Men jeg har stor tro på coaching som effektivt redskap i utrustende lederskap. 

Det nyttigste var alle øvelsene vi gjorde under veiledning. Vi lærte mye om holdninger og ferdigheter som en god coach behøver. Og vi fikk med oss gode verktøy tilpasset ulike typer prosesser i coaching. 

Uavhengig av forskjellige fremgangsmåter, smak og behag, merket jeg meg at det er noen nærmest universelle punkter en god coachingsamtale stort sett alltid er innom. Det har blitt til en enkel sjekkliste jeg har brukt flittig når jeg samtaler med mennesker. Denne sjekklista tror jeg hvem som helst kan ha nytte av hvis de vil prøve seg på det jeg kaller «verdifulle samtaler», eller coaching, om du vil. 

Huskeregelen jeg har laget for disse punktene er gjemt i fuglenavnet TROST. (Ingen samtalepartnere kan måle seg med måltrosten du kan støte på når du er på tur i skogen!) TROST-modellen har jeg også begynt å dele med dem jeg har samtaler med så de vet litt på forhånd hva coachingen går ut på. 

TROST-modellen er bl.a. inspirert av The COACH Model / Keith Webb. Jeg har ikke patent på denne samtale-metodikken. Den vil ha fellestrekk med den mange av mine kollegaer benytter. Men hvis du anvender akronymet T.R.O.S.T., er det kjekt om du refererer til meg. 

Her er en kortversjon:

  • Tune inn

Fokusperson og coach starter med å tilnærme seg hverandre, "tune inn", varsomt og respektfullt. 

Er dette første samtale, handler det om å etablere gjensidig trygghet og en felles forståelse av hva coaching dreier seg om. Inngå en form for kontrakt. Er dette en oppfølgingssamtale tar vi opp tråden fra sist samtale. Hva har skjedd med det vi snakket om? Hvordan gikk det med handlingsplanen? I tilnærmingsfasen sirkler vi også inn det som skal være tema for akkurat denne samtalen. Det er viktig at jeg som coach ikke tar for gitt at jeg vet hva vi skal fokusere på. Hadde vi planlagt et tema på forhånd, passer ikke det alltid den dagen. Jeg må altså nærme meg respektfullt hver gang vi møtes. 

  •  Reisemål 

Nå skal vi definere et mål for samtalen. Hvor ønsker fokusperson å være når denne samtalen er over? 

Å ha et reisemål hjelper til å holde fokus underveis. Coachen minner fokuspersonen på reisemålet dersom samtalen sporer av. Vi avtaler at jeg har lov til å avbryte fokuspersonen hvis det blir for mye informasjon, for mange avstikkere fra den egentlige reiseruta. Det hender forresten rett som det er at det dukker opp noe svært vesentlig som egentlig ligger utenfor. Da kan fokuspersonen velge å justere det planlagte reisemålet sitt. Eller vi kan bli enige om at dette er et naturlig tema å ta opp i en senere samtale. 

Å avklare reisens mål tidlig i samtalen er enormt viktig. Det er så mye interessant vi kan snakke om, men tiden er verdifull. Vi vil bruke den på noe som fokuspersonen virkelig trenger. Det er ikke alltid reisemålet ligger opp i dagen for fokuspersonen. Noen ganger trenger vi å bruke en stund på å finne ut hvor vi egentlig ønsker oss hen. Men det får ta den tid det tar. En coachingsamtale uten retning kan være interessant nok i og for seg, men i lengden er slike samtaler lite tilfredsstillende for den som coaches. 

  • Overblikk 

Vi er nå på vingene og forsøker å få et fugleperspektiv over den situasjonen eller det temaet fokuspersonen har valgt seg ut. 

Ved aktiv lytting og åpne spørsmål hjelper coach fokuspersonen til å beskrive det hun ser, gjøre nye oppdagelser i sine egne erfaringer og kanskje se flere muligheter enn hun først hadde tenkt på. Overblikket kan bidra til et mer helhetlig perspektiv. Dette er en kreativ og åpen fase av samtalen. Coachen kan her velge å bruke et knippe av verktøy for å hjelpe fokuspersonen til å se mest mulig, åpne for flere perspektiver, sortere og bli seg bevisst hvordan hun egentlig tenker om tingene.

De virkelig gylne øyeblikk i coaching: Når coachen av og til får lov til å observere at det går opp et lys hos fokuspersonen, et gjennombrudd eller hun får en skikkelig aha-opplevelse!

  • Strategi 

Etterhvert dreier samtalen over på det som nå skal skje fremover. 

Strategi er kanskje et svært ord. Men det handler enkelt og greit om at fokuspersonen blir enig med seg selv om noen konkrete steg, bittesmå, små eller større, som hun forplikter seg til å ta i tiden som kommer. Kanskje må det tas et valg eller flere. Kanskje skal det gjøres noen prioriteringer. 

Coachingsamtalen kan i seg selv ha åpnet for noen nye innsikter. Prosessen er verdifull. I de fleste tilfeller vil likevel samtalen ha størst betydning hvis den får lede til bevegelse og konkret handling. Det er ikke jeg som coach som gir fokuspersonen lekser eller strategiplaner. Den finnes allerede i fokuspersonens eget materiale. Strategien skal bare hentes fram. Coachen kan hjelpe til med utformingen, men strategien eies helt og fullt av fokuspersonen. 

  • Tilbakeblikk 

Til sist ser vi tilbake på samtalen vi har hatt. 

Hva skiller seg ut? Er det noe viktig fokuspersonen («måltrosten») vil ta med seg fra «flygeturen»? En oppdagelse? En aha-opplevelse? Et høydepunkt? Flere høydepunkt? Husk at her er coachen ikke ute etter å fiske komplimenter. I en vellykket coachingsamtale er det uansett først og fremst fokuspersonen som har gjort innsatsen. Tilbakeblikket hjelper fokuspersonen til å sortere i egne tanker og skjelne viktig fra uviktig. Samtidig er dette punktet en god indikator for coachen: En tilbakemelding på om samtalen har oppnådd det den skullle. Fant vi noe «langt inni skogen den grønne»?

Lille Måltrost

Den gamle visa til Alf Prøysen om måltrosten er forresten en liten coachingsamtale i seg selv. Hvordan hadde vi alle visst hvorfor måltrosten er så glad, hvorfor hun strever slik og hvilke ting i livet hun anser som aller mest dyrebare, hvis det ikke var for Prøysens nysgjerrige og åpne spørsmål? 

—-
MÅLTROST-COACHEN 
 / Vidar Mæland Bakke

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann