Som dypt vann



Jeg har en liten hobby. Jeg går på jakt etter visdom hos andre mennesker. 

Kloke mennesker kan være så mangt. En god nabo, ett av barna mine som plutselig sier ting jeg lærer mye av, eller det kan være en sivilingeniør som forklarer meg ting jeg ikke visste noe om. 

Jeg innrømmer gjerne at jeg mang en gang har forutinntatte holdninger når jeg møter mennesker. Jeg vet at jeg ofte har gjort meg skyldig i å plassere folk alt for fort. Den personen der vil det være interessant å snakke med. Men den personen der har trolig ingenting å lære meg. For noen år siden tok jeg en videreutdanning i coaching, og har fått mer erfaring med å samtale med mennesker. Det har gitt meg en dytt til å utvikle en side ved meg selv som er helt nødvendig for å ha noe i sånne samtaler å gjøre: Jeg må være nysgjerrig på folk. Og med denne nysgjerrigheten, har jeg oppdaget mye mer klokskap og erfaringskompetanse som ligger gjemt hos mennesker jeg bare kjente helt overfladisk fra før. 

I Ordspråkene 20,5 står et visdomsord som taler rett inn i denne erfaringen: 

«Som dypt vann er tankene i menneskehjertet, den forstandige kan øse av dem».

Sånn rent bokstavelig går det ikke an å si at hjertene våre kan tenke. Det er jo hodet vårt som er fullt av tanker. Men jeg tror vismannen forsøker å si noe viktig: Når vi skal forstå alt det verdifulle som bor i et annet menneske, da henvender vi oss til mer enn den andres hode. Da forsøker vi å lytte oss inn på hjertet. Det kan kreve at vi stiller åpne spørsmål og gir den andre god tid til å svare. Å få lov til å ha slike samtaler med andre mennesker kan være som å åpne et skattkammer. Skattkamre ligger ikke åpent tilgjengelige for alle. Vi trår derfor varsomt. Vi braser ikke inn med spørsmål uten å ha fått tillatelse til det. Men når vi er så heldige å få kikke inn i et menneskes hjerte-skattkammer, da kan også det skje at den vi snakker med får seg en overraskelse. Kanskje de ikke har vært inne i skattkammeret sitt så ofte selv i det siste. Plutselig har vi en samtale der ikke bare jeg lærer noe nytt, men også den jeg snakker med oppdager nye ting om seg selv. 

Du har helt sikkert hatt slike verdifulle samtaler med noen. Husker du sist gang? Er det noe du ønsker å ha oftere? Hva kan du gjøre for å legge til rette for det?

VMB

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Min nieses konfirmasjon og fabelen om prestegårdshagen

Julies folk og bioteknologiloven

Fernanda og Felipe - en kjærlighetshistorie