En ordgyters bekjennelser


«Som epler av gull 
i et smykke av sølv 
er ord som blir talt i rette tid. 
Som en ring av gull, 
som et smykke av fint gull 
er refsende ord fra den vise 
for et lydhørt øre.»
‭‭Ordspråkene‬ ‭25:11-12‬ 

Er jeg en ordgjeter
eller en ordgyter?
Bare to bokstaver skiller.
Så lite skal også til
før den ene blir den andre.

Gyter jeg ord?
Bruker jeg mange ord?
For mange ord?
Overflødige ord?

Ja. Hver dag.
Både muntlig og skriftlig.
Litt for lett faller det å gripe ordet
eller treffe tastene.

Derfor må mine ord gjetes.
Trolig mer enn mange andres.

Som ordgyter beundrer jeg dem
med den naturlige,
medfødte gaven
å være stille,
vente på ordet.
Vente med å ta ordet.

En ordgyter trenger ordgjetere.
Gode mennesker rundt seg
som gjeter ordene.
Som sier i fra
når ordene er for mange.
For raske.
For unødvendige.
For direkte.
Når de sårer.

Når de ikke er ord talt i rette tid.
Når de ikke har landet hos oss selv først.

Takk, alle dere
som er mine ordgjetere!
Vær mer modige!
Vi trenger dere,
vi ordgytere!
Herre, gi meg et lydhørt øre for
refsende ord fra de vise.

Det er min lengsel
å selv være en ordgjeter
oftere enn en ordgyter.
En som gjeter andre med mine ord.

En som gjeter Ordet,
klargjør det for sann formidling
til rett tid
for nye lyttere og lesere.

Herre, gi meg et lydhørt øre
som lytter lenge nok,
før jeg taler og skriver
ord i rette tid.

Vidar, januar 2021






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Lille Måltrost Ledercoaching

Tro i mørketider