Ta dette og del det!


Finn oss et rom, sa du. 

Rommet var ingen kirke. 

Det var overetasjen i din venns hus. 


Skaff oss noe vin, sa du.

Vi fant en vin, presset av lokale druer fra en hage utenfor byen. 


Bak et brød, sa du.  

Vi bakte brød av mel fra kornet noen hadde kjøpt hos en bonde i nærheten. 


Du tok denne vinen og dette brødet i dine hender. 

Du løftet disse gavene frem for vår Far. 

Du ba takkebønnen.


Da skjedde underet og fornyelsen. 

Guds rike strømmet gjennom disse naturens gaver. 


En ny pakt i ditt blod, sa du. 

Din kropp gitt for oss, sa du. 

Først senere forstod vi:

Etter din død og oppstandelse ante vi 

rekkevidden av dine ord.

Guds rike gjennom våre kropper. 


Ta dette – og del det! 

Ta dette – og del det! 

Ta dette – og del det!

Og vi var bare begynnelsen. 


Guds nåde gjennom århundrer av trengsler og kriser, oppturer og fremgang, nye skuffelser og motgang - og det trassige håpet om «enda en gang»:


Dette er Jesu blod.

Druer fra gartnerens hage. 

Dette er Jesu kropp. 

Korn fra bondens åker. 

Jesus - sann Gud og sant menneske. 


Himmelens rike - tett sammenvevd med jorda under føttene våre. 

Det åndelige er ubegripelig, 

uten det synlige og skapte. 


Ta dette – og del det! 

Ta dette – og del det! 

Ta dette – og del det!


Tilgi oss når vi tror det er vi

som eier jorda og alt den gir oss. 

Når vi later som du har gått for dagen. 


Tilgi oss når vi skaper Guds rike i vårt bilde.  

Når vi tror vi kan begrense deg til en liten krok av vår menneskelige tilværelse.

Når du plasseres i et «åndelig» rom, så vi kan regjere alene i det materielle:

Eiendelene våre, inntektene våre, tiden vår. 


Tilgi oss når vi glemmer at alt hører deg til. For slik er det: Av ditt eget gir vi deg tilbake. 

Ikke slik: Av vårt eget deler vi det som ble til overs.

Ditt rike er som surdeigen i brødet, sa du. Den må være der ved starten av dagen 

for å gjennomsyre, forvandle og forøke vår menneskelige virkelighet. 

Men hva er vel surdeigen utenfor brødet?


Søk først Guds rike, sa du. 

Og få alt det andre i tillegg. 

Ikke luftig og abstrakt prat. 

Du snakket om penger. 

Du snakket om lønningsdagen. 


En urgammel åndelig naturlov: 

100% av alt jeg har, er fra Gud. 

Minst 10% tilbake til han før egen bruk. 

Tienden skal ikke forsømmes, sa du, Jesus. 

Guds egen pedagogikk. 


For jeg lærer gjennom praksis: 

Gud og natur er sammenvevd.  

Jeg erfarer vår avhengighet:

Uten Gud har ingen overlevd. 


Gir tilbake det som hører deg til, 

så du kan velsigne alt som er meg overgitt:


O du som metter liten fugl,

velsign vår mat, o Gud. 

Forløs oss fra vårt hamsterhjul,

velsign vår tid, o Gud. 

For alle gaver som du gir, 

vi takker deg, o Gud. 


Amen.


—-

VMB, 2.5.2021

(Foto: Nathan Dumlau/ unsplash.com)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Lille Måltrost Ledercoaching

Tro i mørketider