Det livssynsåpne samfunn og tragedien i Kongsberg

Mer enn noen gang trenger vi det åpne livssynssamfunnet som ikke bare henviser tro til privatsfæren, men anerkjenner at det er en viktig dimensjon i ethvert samfunn.

Jeg skriver dette på en dag som er preget av store kontraster i nyhetsbildet. På den ene siden kommer det flere og flere detaljer om den grufulle hendelsen i Kongsberg onsdag kveld som kostet flere menneskeliv.  På den andre siden har Norge nå nettopp fått en ny regjering som ble presentert på Slottsplassen. 

Under sin presentasjon av de nye regjeringsmedlemmene, nevnte statsminister Jonas Gahr Støre hendelsen i Kongsberg ved flere anledninger. En gang var under presentasjonen av helseministeren. Han sa at det vil bli satset stort på psykisk helse framover, og han antydet at det som skjedde onsdag kveld har med dette området å gjøre. Sannsynligvis har han rett. Han sa også at alt for mange som henvises til det psykiske helseapparatet, får avslag på grunn av manglende kapasitet.  Jeg er blant dem som mener psykisk helse må gis langt større oppmerksomhet og ressurser i Norge og er glad hvis det faktisk skjer.

Samtidig har det også kommet fram at gjerningsmannens religiøse tro kan være medvirkende årsak til det som skjedde i Kongsberg i går. Det gir grunn til ettertanke. 

Da Støre presenterte sine statsråder, sa han ikke noe om hvilket departement som får ansvar for livssynspolitikken. Det kan ha vært en tilfeldighet, for den nye regjeringsplattformen fastslår at regjeringen skal ha en aktiv og forutsigbar livssynspolitikk for et livssynsåpent samfunn. Siden har det kommet fram at livssynsområdet fortsatt skal ligge til barne- og familiedepartementet og at ministeren blir Kjersti Toppe fra Senterpartiet. Hun har markert seg som en politiker med stort engasjement for livssyns- og verdispørsmål. 

Jeg mener at Norge i større grad trenger å bli et åpent livssynssamfunn som ikke bare henviser tro til privatsfæren, men anerkjenner at det er en viktig dimensjon i ethvert samfunn. 

I Bergpreika sier Jesus: 

"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!"  (Matt 5,14-16)


. Hvorfor disse ordene i denne sammenheng? Fordi det er dette som ligger i å være livssynsåpen, fra mitt ståsted, i hvert fall. Det å ha en tro burde ikke være en privatsak, verken om den troen er muslimsk, kristen, humanetisk eller noe annet. Og våre trospraksiser bør vi kunne vise fram på en åpen og transparent  måte. Troen skal ikke gjemmes bort eller skjules. 


I lys av det som skjedde i Kongsberg i går kveld, er dette viktig, fordi det er når vi henviser troen til de lukkede rom at destruktive elementer får lov til å leve og vokse. Det er ikke i åpne moskeer at radikalisering av muslimer foregår i Norge. Det skjer i lukkede fora. 


Der tros- og livssynssamfunn fører åpen dialog med hverandre og samfunnet, holdes vi ansvarlige på at vi lever i tråd med våre egne verdier og prinsipper, og ikke misbruker den innflytelse vi som ledere har på mennesker. Også i kristne miljøer kan destruktive elementer få utvikle seg når vi isolerer oss fra samfunnet og skaper parallelle miljøer som ikke tåler dagens lys. 


Jeg møter mange kristne i dag som er bekymret for samfunnsutviklingen. De opplever i stadig større grad å være en truet minoritet. Vi er ikke alltid enige i alle lovene som det demokratiske flertallet i Norge innfører. Den tid er forbi at det går an å kalle det norske samfunnet for kristent, selv om det fortsatt er gjennomsyret av kristne verdier. Og likevel er ikke løsningen da å gjemme oss bort og sette våre oljelamper under kar. Hemmeligholdelse gir grobunn for usunne praksiser. Vi må tørre å stå for det vi gjør, og heller ta konsekvensene av det, slik kristne gjør under andre himmelstrøk. 


I Bergpreika snakker Jesus direkte til disiplene sine og forbereder dem på at de må tåle forfølgelse for sin tro. "Salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere." (Matt 5,11). Men i neste øyeblikk fastholder han at de skal leve åpent om sin tro. I det lange løp, er jeg da overbevist om at Jesus får rett: Når de sanne troende lar sitt lys skinne for menneskene, da vil de menneskene se de gode gjerningene de gjør, og prise Far i himmelen! Et sant og godt livssyn som bygger på Jesu Kristi verdier tåler dagens lys! Og et ødeleggende, voldsforherligende og menneskefiendtlig livssyn trenger dagens lys for å bli avslørt, uansett hvilken religion dette forkvaklede livssynet gjemmer seg bak. 


I Norge må vi kjempe for at tro og livssyn skal få komme rikelig til orde og være synlig, samtidig som vi beskytter samfunnet mot fanatismens maktovergrep. 


Det vil alltid være uenighet rundt tro og livssyn. Og temperaturen vil ofte være høy. Det trenger ikke være et problem. Ofte er det en styrke. Et livssynsåpent samfunn, kjennetegnes ved at vi lever godt med uenigheter selv om de mest fundamentale spørsmål i tilværelsen, fordi vi sammen skaper gode og åpne arenaer der vi håndterer disse uenighetene.


Vi ber for vår nye statsminister Jonas Gahr Støre og hans regjering, om visdom til å holde på det som er sant, edelt og rett, stå opp for de svakeste i blant oss og moralsk kraft til å ta vare på de beste verdier vårt land er bygget på. 


Ha en velsignet dag der du er.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Verdier og coaching

Min nieses konfirmasjon og fabelen om prestegårdshagen