Ikke i himmelen enda
Hva lærer jeg av å være i Oslo, på Lovisenberg sykehus sammen med fire andre prester fra svært forskjellige typer menigheter i Den norske kirke? Jeg kunne nevnt mye. Men la meg nevne én ting. Og da vil jeg først trekke en sammenligning til de tre årene jeg var prest i Stavanger International Church fra 2010-2013. For å være ærlig, ønsket jeg å være der lenger, for jeg trivdes så godt. Men så ble stillingen som prest i ByMenigheten ledig. Det var min egen og familiens menighet. Jeg måtte gripe muligheten som kom. Og etter hvert angret jeg ikke på det, for ByMenigheten kunne ikke passet meg bedre. Og likevel: Jeg sørget inni meg i flere måneder over å forlate SIC. Hva var det jeg likte så godt der? Det handlet nok mest om at jeg som type trives veldig godt i et flerkulturelt miljø. Men selve fenomenet internasjonal, engelsktalende menighet i Norge byr på noe mer. Jeg telte på det meste over 40 forskjellige nasjonaliteter fra seks kontinenter, hvis vi regner Nord- og Sør-Amerika som to