Du er en katedral. Menigheten er et kapell.

Foto: Haure Aran ("Den stygge andungen var en svane"). Det er et eller annet som gjør at den store katedralen hvert enkelt menneske er - med sin ånd, sjel og kropp - liksom ikke helt får plass inne i det litt stusselige kapellet som en menighet kan oppleves å være. Det er et eller annet som gjør at mennesker tror de ser en underlig andunge, når det de egentlig betrakter, er en svane. Ja, du formet meg, først på innsiden, og så på utsiden. Du bearbeidet meg i min mors liv. Jeg takker deg, store Gud - jeg blir helt satt ut av å tenke på dette! Kropp og sjel, - jeg er skapt helt fantastisk! Jeg lovpriser deg i beundring! For et skaperverk jeg er! Du kjenner meg - fra innsiden og ut. Du kjenner hvert ben i kroppen min. Du vet akkurat hvordan jeg ble laget, bit for bit, hvordan jeg ble formet fra ingenting til å være noe. Som en åpen bok, fulgte du meg fra unnfangelse til fødsel, og du kunne lese alle fasene i mitt liv på forhånd. Alle dagene