Et hvitt ark, en pengeseddel og et ID-kort - Egypt del 3

- Det er et vers fra andre Krønikebok som har fulgt oss kristne i Egypt de senere år, sier den evangeliske lederen "Broder Michael» til oss. Vi er samlet til et oppsummeringsmøte i Kairo etter en intens uke sammen med vår forfulgte familie i dette landet. Det har vært en åndelig reise bort fra en ganske kaotisk kirkelig virkelighet i Norge. Reisen har gitt meg perspektiv. På nytt er jeg blitt minnet om hvor viktig kontakten med andre kristne brødre og søstre er for å holde min egen tro levende og varm. 

«Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet» (2 Krøn. 7,14). 

- Vi har vært gjennom to revolusjoner på få år. Vi er blitt kastet frem og tilbake mellom håp og fortvilelse. Det året vi var under Det Muslimske Brorskapets regime, ble en periode med mye selvransakelse og bønn. Kristne av ulike konfesjoner søkte sammen. Ikke minst vi evangeliske kristne har gått mye i oss selv, og bedt om tilgivelse for våre ofte dømmende holdninger overfor de koptisk ortodokse kristne. Motstanden har brakt oss sammen og vi søker fornyelse og enhet på Ordets grunn, sier «Broder Michael".  

- Når radikale muslimer tenner på våre kirker, er det for å fremprovosere sinne og vold. De kristne svarer konsekvent med ydmykhet og en utstrakt hånd, anført av sine ledere. I første omgang framstår det som svakhet, og det skaper forvirring blant de muslimer som ikke forstår et slikt språk. Men mange har også sett hvilken kraft det ligger i det kristne budskapet om forsoning og tilgivelse. I stillhet søker nå mange til kirkene. 

«Broder Michael» plukker opp et hvitt ark og legger det på gulvet. - Dere har merket at det er mye støv i Egypt. Gatene i Kairo er fulle av det. Luft-forurensningen er intens. Og langs veiene sørover har dere fått kjenne på sandstøvet fra ørkenen. Hvis jeg hadde latt dette arket ligge på gulvet en dag, hadde det vært fylt med et støvlag. I Egypt vasker vi husene hver dag for å holde støvet borte. 

- Dette er også et billedlig uttrykk for det å være kristen i dette landet, fortsetter Michael. - Hver dag trenger vi å speile oss i Jesus Kristus, be om tilgivelse og be ham om å gjøre arket vårt hvitt igjen. Vi er ofte svake. Vi vil så lett gi opp og gi etter. Men mennesker av annen tro ser ikke Jesus først. De speiler seg i oss. Derfor trenger vi å fordype oss i Guds kjærlighet og hans ord hver dag. 

Deres utfordringer er nok andre i Norge enn her hos oss i Egypt. Landet framstår som vakkert, rikt og rent. Men kanskje er det egentlig slik også hos dere at dere trenger å fordype dere i Guds ord og speile dere i Jesus Kristus, for å holde arket hvitt. 

Broder Michael legger en pengeseddel på gulvet. - Dette lille arket kan være et nyttig redskap til å gjøre godt. Eller det kan bli en avgud som tar Guds plass. Det gjelder enten man er fattig eller rik. 

Til slutt plukker han fram et tredje ark, et lite identitetskort og legger det på gulvet. - Dette må jeg alltid bære på meg her i Egypt. Her står det at jeg er kristen. Vi diskrimineres systematisk i dette samfunnet fordi vi i følge flertallet har gal religion. Kortet stiller oss bakerst i alle jobbkøer. Hvis den pengeseddelen hadde styrt mitt liv, ville jeg for lengst ha endret ID-kortet. Det presset lever alle kristne i Egypt med hver dag. Men presset driver mange også til Bibelen og det den sier. Der leser vi at lidelse og forfølgelse skal følge den som tror. Og vi erfarer lidelsens velsignelser. For det er en dyp sammenheng mellom lidelse og velsignelse. 

Som norsk teolog melder den rasjonelle innvendingen seg raskt hos meg. Skal vi forsøke å skape mening ut av all lidelse? Men jeg kjenner at Broder Michael lodder dypt i troens verden. Jeg tenker på den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer som tumlet med de samme tankene under motstanden fra Nazi-regimet. Han skrev: "I kraft av sin lidelse gir Kristus alle som ikke skammer seg over fellesskapet med hans kropp, den uendelig store nåden det er å kunne lide for ham".  

Broder Michael nærmer seg en avslutning på sin symbolmettede lavmælte samtale med oss. 

Han sier: - Derfor klynger vi oss fast til det som står i våre identitetskort, og søker Guds ledelse for våre liv her i Egypt. Vi ber Jesus om å holde våre ark rene, han som kom til verden for å gjøre våre synder hvite som snø. 

Som på alle våre møter med egyptiske søstre og brødre, stiller vi oss i ring og ber til slutt. Men Broder Michael nøyer seg ikke med at vi ber for han og hans folk. Han vil be for oss og Norge. 

Dette er bønnen han ber, en bønn med profetisk kraft som jeg kommer til å ta fram ofte i tiden som kommer: 

Jeg ber for Norge.
Jeg ber for et land som har sendt så mange misjonærer til andre land. 
Jeg ber om at ditt nærvær skal falle over dette landet.
Jeg ber om at dine barn skal komme nærmere,
og samle seg i ydmykhet, skrike ut og søke ditt ansikt.
Led dem bort fra onde veier.
Hør deres rop i din himmel.
Helbred deres land.
Herre, jeg ber, for ingenting er umulig for deg.
Takk for alle dem du har beholdt i dette landet som ikke har bøyd seg for avgudene.
Jeg ber at du bringer dem sammen i en bønnens ånd, preget av anger og ydmykhet, og at kirken i Norge samler dine barn og søker en vei ut av sine problemer og konflikter.
Jeg ber for dette landet.
Besøk Norge.
Vi stoler på din tilgivelse og nåde,
din renselse i Jesus Kristus,
forløsning for synder og overtredelser. 

Vi priser deg, Herre, for du er her. Du lytter alltid. Og du vil alltid være her for oss.
Amen.