Fars vann


Kjære Pappa. Gratulerer med dagen i dag! 77 år er du blitt. Stødigere og visere enn noen gang. 

Du har fått mer tid.  Det var så mange som krevde din oppmerksomhet. Du var far for mange. Prester telte ikke arbeidstimer i din generasjon. Mine eldre søsken vil hevde at jeg som minstemann fikk all den oppmerksomhet jeg trengte og mer til. Det er jeg veldig takknemlig for. Men kyrkjelyden har alltid stått høyt på hos deg. 

Kanskje var det derfor jeg stilte meg midt i koret selv, så du skulle se meg mest mulig. Seks og et halvt år studerte jeg teologi. Men det som var viktig hadde jeg stort sett fått før jeg begynte. Som din disippel, under din prekestol, i våre samtaler, ved å observere deg.  

Mer enn noe annet ga du meg det gode Farvannet. Ham jeg lever i, beveger meg og er til. Og du har gitt meg den gode leia. Ikke den som alltid fører rett fram. Ikke rett på målet. Den gylne veien mellom skjærene er leia di. Ikke løfte om lettvinte dager. Men løfte om at leia fører fram. Der du satte meg, i det gode Farvannet, vil jeg fortsatt seile. 

Til lykke med de 77, Pappa, og må Gud fortsatt velsigne dine dager. 

"Herren er god, evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt." (Salme 100,5)

Bak Fars stødige rygg - går jeg. (Foto: Vidar M. Bakke)


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Vårblomster