Å blottstille seg


Dagens ord:
”Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er.” (1 Kor 15,8-10).

Hva fokuserer du på når du skal selge et viktig budskap og ikke vil stå i veien for det med din person? Tør du å vise folk hvem du egentlig er, eller holder du tilbake? Er du som meg, er det fristende å skjule egne svakheter og ting i fortiden jeg ikke er stolt av. 

Paulus er her midt i et resonnement der det er spesielt viktig med autoritet bak ordene. Han skal overbevise korinterne om selve fundamentet i den kristne tro de har fått overlevert: At Jesus faktisk stod opp fra de døde, og hva det betyr for oss alle. Les gjerne hele den sterke talen i 1. Korinterbrev 15! Det paradoksale er at når han i begynnelsen skal nevne seg selv som sannhetsvitne, velger han å blottstille sin mørke fortid som kristenforfølger og drapsmann. Han fokuserer på sine største feilsteg.

Aner vi hvor vesentlig dette er? At Jesus stod opp fra de døde er én ting. Men når han så vender seg til mennesker som har gjort de frykteligste ting, reiser dem opp og ber dem om å være sine talsmenn- og kvinner i verden, da er vi ved selve kjernen i den kristne tro til alle tider: Jesus stod opp for å frelse syndere. Han stod ikke opp for dem som går seirende gjennom livet på egen hånd.

Takk Jesus, for at jeg får stille meg i rekken og ta i mot din nåde. I dag og i morgen.  

--
Illustrasjonsfoto: Unsplash.com

(Også på trykk som Dagens ord i Stavanger Aftenblad, fredag 27.4.18)


Kommentarer

Populære innlegg